Hopp til innhold

Tidlig klekte hettemåkeunger overlevde bedre

Adult black-headed gulls with newly hatched chicks beside water

Hettemåkeunger som klekte tidlig i hekkesesongen, hadde større sannsynlighet for å overleve det første leveåret enn unger som klekte senere, selv om de sene ungene hadde høyere kroppsmasse, mer hemoglobin og sterkere målt immunrespons mens de fortsatt var i kolonien. Den polske studien ble publisert 17. mars 2026.

Forskerne målte 530 fargemerkede unger som overlevde fram til utflyging, fra fire hekkekolonier. De registrerte kroppsmasse korrigert for størrelse, hemoglobin i blodet og en hudhevelsesrespons på fytohemagglutinin (PHA) som mål på immunrespons. PHA utløser lokal hevelse gjennom en kombinasjon av medfødte og ervervede immunmekanismer. Gjenfunn fra hele Europa ble deretter analysert med fangst–gjenfangstmodeller som tok hensyn til at ikke alle levende fugler blir registrert igjen.

Tidlig klekking forutsa høyere overlevelse det første året

Som referanse tilsvarte den konstante modellen en beregnet førsteårsoverlevelse på 0,28, altså omtrent 28 %. Overlevelsen varierte mellom år, men modellene med best støtte viste gjennomgående lavere overlevelse jo senere klekkingen fant sted.

Sammenheng mellom klekkedato og månedlig førsteårsoverlevelse hos hettemåke
Månedlig overlevelse etter utflyging sank med senere klekkedato i studiebestanden. Figur 2 fra Indykiewicz mfl. (2026), Frontiers in Zoology, CC BY 4.0.

Kroppstilstand og PHA-respons forbedret ikke overlevelsesmodellene. Resultatet skilte dermed klekketidspunktet fra flere trekk som ellers kunne forventes å kjennetegne ungene med størst sjanse til å overleve.

Sene unger var tyngre og hadde sterkere målt immunrespons

Sent klekte unger hadde høyere størrelseskorrigert kroppsmasse, mer hemoglobin og sterkere PHA-respons. Disse tilsynelatende fordelene under oppveksten ga ikke høyere overlevelse etter utflyging. Tidlige unger viste den motsatte kombinasjonen: lavere verdier for de målte tilstandstrekkene, men bedre overlevelse gjennom det første leveåret.

PHA-respons representerer én standardisert del av immunresponsen og ikke hele immunforsvaret. Manglende sammenheng med overlevelse viser derfor ikke at immunforsvaret var uviktig, men at akkurat dette tidlige målet ikke forutsa førsteårsoverlevelsen.

Mekanismen bak effekten av klekkedato ble ikke målt

Forfatterne foreslår at tidlig klekte unger kan bli selvstendige nærmere en sesongmessig periode med mye mat, men studien målte ikke den aktuelle mattoppen. Sent klekte unger kan også få kortere tid til å utvikle flyge- og næringssøkferdigheter og forberede det første trekket, noe som kan øke energikostnadene under trekket og forsinke ankomsten til vinterområdene. Foreldrekvalitet kan også bidra dersom voksne av høyere kvalitet hekker tidligere.

Fordi klekkedatoen ble observert og ikke manipulert eksperimentelt, dokumenterer studien en sammenheng og ikke en årsakseffekt av datoen i seg selv. Innenfor denne begrensningen var klekkedato den sterkeste målte forklaringsvariabelen for førsteårsoverlevelse hos de merkede hettemåkeungene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hettemåke Chroicocephalus ridibundus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.