Hopp til innhold

Tidspunktet for høstbevegelsene holdt seg stabilt mens vingene ble rundere hos kjøttmeis og blåmeis

A great tit and a Eurasian blue tit perched on the same tree stump
Forskning · Økologi

Tjueett år med ringmerkingsdata fra Ungarn viser at tidspunktet for høstbevegelsene etter hekkesesongen holdt seg nokså stabilt hos kjøttmeis (Parus major) og blåmeis (Cyanistes caeruleus), samtidig som gjennomsnittlig kroppsmasse og vingestruktur endret seg. Studien omfattet 43 898 fangster fra tre ringmerkingsstasjoner mellom 2004 og 2024.

Forskerne skilte spredningsperioden i august fra hovedperioden for bevegelser i september og oktober og undersøkte ulike alders- og kjønnsgrupper. Gjennom den lange tidsserien viste ingen av artene noen ensartet forskyvning mot tidligere eller senere høstbevegelser.

Kroppsmasse og vingelengde gikk ned i august

Kroppsmålene endret seg tydeligere. I august gikk både gjennomsnittlig kroppsmasse og vingelengde ned gjennom studieperioden hos begge arter. Forskerne foreslår at oppvarmingen i Karpatbekkenet kan ha favorisert mindre individer i de ungarske hekkebestandene, men dette er en tolkning av langtidsmønsteret og ikke en direkte test av klima som årsak.

I september og oktober var endringene mer sammensatte og varierte mellom alders- og kjønnsgrupper. Ett mer overordnet mønster var likevel tydelig: den gjennomsnittlige vingelengden gikk ned, mens den tredje håndsvingfjæren, en av de viktigste flygefjærene, ble lengre. Forfatterne tolker denne kombinasjonen som en utvikling mot rundere vinger.

Rundere vinger kan peke mot kortere forflytninger

Vingeform henger sammen med hvordan fugler flyr. Spissere vinger passer generelt bedre til vedvarende langdistanseflyging, mens rundere vinger kan gi bedre manøvrering og passe til kortere bevegelser. Forskerne foreslår derfor at den endrede vingeformen kan gjenspeile en større andel kortdistansetrekkere eller kortere gjennomsnittlige forflytninger. Ringmerkingsmålene alene kan ikke vise hvor langt enkeltfuglene faktisk fløy.

Kjøttmeis og blåmeis er deltrekkere: noen individer blir forholdsvis nær hekkeområdene, mens andre sprer seg eller flytter regionalt. Studien peker derfor på en mer stillferdig langtidsendring enn en forskyvning i kalenderen: stabilt tidspunkt for høstbevegelsene, men lettere fugler og endret vingeform. Gjenfunn og sporing trengs for å teste om vingeforandringen faktisk henger sammen med kortere reiser.

Kilder og bildekreditering

  1. Recent changes in migration dynamics, body mass, and wing morphology of the Eurasian Blue Tit and Great Tit during the post-fledging season in Hungary

Bilde: caroline legg — kjøttmeis (Parus major) og blåmeis (Cyanistes caeruleus) i Dumfries and Galloway i Skottland, fotografert 11. november 2023; Wikimedia Commons/Flickr. Representativt artsbilde, ikke fugler fra den ungarske studien. CC BY 2.0. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.