Hopp til innhold

Alarmrop fra aksishjort ble brukt til å kartlegge rovdyrfare ved Bardia

Alert chital herd in Bardia National Park, Nepal
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

En feltstudie i Sør-Nepal viste at alarmrop fra aksishjort (Axis axis) kan oppdages automatisk og brukes som en indikator for å kartlegge områder med høyere rovdyrfare. Systemet ble først og fremst utviklet for områder med menneske–tiger-konflikt, der tiger (Panthera tigris) er den viktigste faren, men forskerne påpeker at de samme alarmropene også kan utløses av leopard.

Før sensornettverket ble satt ut, testet forskerne om tre vanlige byttedyrarter reagerte med alarmrop på en simulert tiger. De gjennomførte sju vellykkede presentasjoner for aksishjort, fem for rhesusape (Macaca mulatta) og to for nepallangur (Semnopithecus schistaceus). I alle de vellykkede forsøkene der dyrene så tigermodellen før de flyktet, ga de karakteristiske alarmrop. Bare én av 35 kontrollpresentasjoner med den samme personen, men uten tigermodell, utløste et alarmrop.

Alarmrop fra aksishjort ble grunnlaget for feltsystemet

Av de tre byttedyrartene var aksishjort den som oftest ga alarmrop som respons på tigermodellen. Det automatiske systemet ble derfor bygget spesielt for å oppdage aksishjortens lyder. Ti sammenkoblede lydsensorer ble satt ut i Dalla Community Forest fra desember 2024 til mars 2025.

Når en sensor registrerte et sannsynlig alarmrop fra aksishjort, kunne hendelsen sendes gjennom nettverket til en mobiltilkoblet repeater og videre til en fjernovervåkingsstasjon. Registreringene ble vist som et skiftende kart over rovdyrfare, slik at alarmaktivitet fra avsidesliggende skog kunne følges uten at opptak først måtte hentes inn og analyseres manuelt.

Felttesten fanget de fleste kontrollerte alarmperiodene, men ga fortsatt falske alarmer

Manuell kontroll av en del av feltopptakene identifiserte 23 separate perioder med alarmrop fra aksishjort. På tvers av tersklene som ble testet, tilsvarte den høyeste treffandelen 20 av de 23 periodene. Ved terskelen som ga den beste samlede balansen mellom å oppdage alarmrop og begrense feilregistreringer, var frekvensen 2,5 falske alarmer per time.

Forskerne presenterer derfor nettverket som et konseptbevis, ikke et ferdig varslingssystem. Antallet falske alarmer må reduseres før gjentatte registreringer kan brukes som praktiske varsler til mennesker som ferdes i skogen.

Alarmrop viser rovdyrfare, ikke hvilken stor katt som er til stede

Studien viser også hvorfor kartene må tolkes som risikokart og ikke som bekreftede tigerposisjoner. I 30 av 79 forsøk på rovdyrpresentasjoner flyktet byttedyrene før forsøket kunne gjennomføres og uten å gi alarmrop. Forskerne kunne ikke avgjøre om dette skyldtes at dyrene oppdaget forsøksopplegget, eller om byttedyr også noen ganger flykter stille fra virkelige tigre.

Alarmrop fra aksishjort kan heller ikke forventes å fortelle hvilken stor katt som utløste reaksjonen. Leopard kan gi lignende alarmrespons, men forfatterne ser dette som nyttig fordi leopard også kan utgjøre en fare for mennesker som bruker skogen.

Forskerne foreslår at et videreutviklet system kan hjelpe lokale skogvoktere med å finne områder med forhøyet rovdyrfare og målrette varsler til mennesker som går inn i skogen for beiting, innsamling av fôr og andre daglige aktiviteter. Lavere forekomst av falske alarmer og robuste rutiner for rapportering og varsling trekkes fram som viktige neste steg.

Kilder og bildekreditering

  1. Kershenbaum, A., Markham, A., Root-Gutteridge, H., Smith, B., Anderson, C., McClaughry, R., Chaudhary, R., Vishwakarma, A., Cummins, S., & Dassow, A. (2026). An autonomous network of acoustic detectors to map tiger risk by eavesdropping on prey alarm calls. Remote Sensing in Ecology and Conservation, 12, 661–672. https://doi.org/10.1002/rse2.70061Primary peer-reviewed article, first published and version of record online 4 February 2026. Ten interconnected sensors operated for three months near Bardia; the chital alarm-call classifier achieved F1 0.91 in development and 0.72 in field data. The article is CC BY-NC-ND 4.0.

Bilde: Shyamschaudhary / Wikimedia Commons — årvåken flokk med aksishjort (Axis axis) i Bardia nasjonalpark i Nepal, fotografert 18. november 2020. Illustrasjonsfoto fra studielandskapet, ikke dyr brukt i presentasjonene med rovdyrmodell. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Tiger Panthera tigris Utforsk arten Aksishjort Axis axis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.