Hopp til innhold

Tolv skogskaribubestander i Vest-Canada hadde beregnet effektiv bestandsstørrelse under 50

Woodland caribou in Jasper National Park, Alberta, Canada
Forskning · Genetikk & genomikk

Genomdata fra 759 skogskaribuer (Rangifer tarandus caribou) i British Columbia, Canada og Alberta viste svært lav beregnet effektiv bestandsstørrelse i flere delbestander. Blant de 32 individuelle delbestandene der moderne effektiv bestandsstørrelse kunne beregnes, hadde 12 punktestimater under 50. I sju av disse lå estimatet fortsatt helt under 50 selv når den statistiske usikkerheten ble tatt med. Studien ble først publisert 7. august 2026.

Effektiv bestandsstørrelse, skrevet Ne, er ikke antallet dyr i bestanden. Det er et genetisk mål: omtrent størrelsen på en idealisert avlsbestand som ville hatt samme genetiske drift eller innavlsutvikling som den virkelige bestanden. Studien bruker den mye brukte 50/500-rammen, der Ne under 50 forbindes med kortsiktig risiko for innavlsdepresjon, mens verdier under 500 forbindes med redusert langsiktig tilpasningsevne. Forfatterne påpeker samtidig at disse grensene diskuteres faglig og bør brukes som referanseverdier, ikke som absolutte biologiske skiller.

De fleste delbestandene med estimat lå under 500

Tjueåtte av de 32 delbestandene med moderne Ne-estimater hadde punktestimater under 500, og i 23 lå estimatet fortsatt helt under 500 selv når den statistiske usikkerheten ble tatt med. Da forskerne tok hensyn til bestandsstruktur på det bredere metapopulasjonsnivået, lå også tre av seks metapopulasjoner — Jasper-Banff, South-Eastern og Itcha-Ilgachuz — under 500.

Registrert bestandstall og effektiv bestandsstørrelse fortalte ikke nøyaktig den samme historien. Antallet voksne dyr i en delbestand hang sammen med innavlsnivået. Det gjorde ikke den moderne Ne-beregningen. Forfatterne behandler derfor bestandstall, effektiv bestandsstørrelse og direkte genomiske mål på innavl som utfyllende, ikke utskiftbare mål.

DNA-et viste spor etter både eldre og nyere innavl

Forskerne analyserte 33 346 enkeltbasevarianter og målte homozygote DNA-segmenter — områder i genomet der de to nedarvede kromosomkopiene er identiske. Kortere segmenter kan gjenspeile eldre felles opphav, mens lange segmenter passer bedre med nyere paring mellom slektninger. De fleste delbestandene hadde en blanding av begge, og små truede delbestander, særlig i sør, hadde gjennomgående de høyeste innavlsnivåene. Enkelte større bestander hadde også høy innavl, så lavt registrert bestandstall var ikke det eneste faresignalet.

Historiske rekonstruksjoner viste også en grov nord–sør-forskyvning i tidspunktet for bestandsflaskehalser. Nordlige grupper gikk tilbake omkring 1700–1780, sentrale omkring 1780–1860 og sørlige omkring 1860–1940. Forfatterne skriver at tidspunktet grovt sammenfaller med regionale klimaendringer og økende menneskelig påvirkning, samtidig som de understreker usikkerheten ved å rekonstruere de aller nyeste demografiske endringene i strukturerte bestander.

Kilder og bildekreditering

  1. Bourbon, C., Deakin, S., Michalak, A., Hughes, M. M., Cavedon, M., Neufeld, L., Pelletier, A., Polfus, J., Schwantje, H., Thacker, C., Musiani, M., & Poissant, J. (2026). Inbreeding and Demographic History of Caribou (Rangifer tarandus) in Western Canada Inferred From Genome-Wide SNP Data. Evolutionary Applications, 19, e70311. https://doi.org/10.1111/eva.70311Primary open-access research article first published 7 August 2026. The study analysed 33,346 SNPs from 759 woodland caribou representing 45 subpopulations in British Columbia and Alberta. Twelve subpopulations had contemporary effective population size Ne<50 and 28 had Ne<500; three of six metapopulations were below Ne<500 after accounting for population structure. Small southern subpopulations generally showed high inbreeding, and historical Ne reconstructions showed a broad north-to-south gradient in bottleneck timing.

Bilde: ThartmannWiki / Wikimedia Commons — fjelltype skogskaribu (Rangifer tarandus caribou) i Jasper nasjonalpark, Alberta, Canada, 4. september 2014; CC BY-SA 4.0. Representativt bilde fra studieområdet, ikke et identifisert studiedyr. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rein Rangifer tarandus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.