Hopp til innhold

Toppand var vanligere rundt Forsmarks kjølevannssystem om vinteren

Two male tufted ducks swimming on open water
Forskning · Økologi

Toppand (Aythya fuligula) var vanligere i kystområder som påvirkes av kjølevannssystemet ved Forsmark kjernekraftverk i Sverige enn i nærliggende kontrollområder om vinteren. Mønsteret kom fram i standardiserte vannfugltellinger fra 2018 til 2023 og ble publisert i Ibis 12. mars 2026.

Forsmark henter kjølevann fra Asphällafjärden ved Østersjøkysten. Det sterke vanninntaket skaper strømmer som holder deler av bukta isfri om vinteren. Etter at vannet har passert gjennom kraftverket, ledes oppvarmet kjølevann fra to reaktorer til det kunstige brakkvannsreservoaret Biotestsjön. Der er vannet normalt rundt 7–9 °C varmere enn i kystvannet rundt og holder seg isfritt gjennom vinteren.

Seks år med tellinger ga 87 572 registreringer av toppand

Forskerne analyserte overvåkingsdata fra sju sektorer rundt kraftverket. Tellingene fulgte en fast rute med standardiserte observasjonspunkter, og fugler i flukt ble ikke tatt med. For toppand alene ga de summerte dagtellingene 87 572 registreringer. Dette er gjentatte tellinger, ofte uttrykt som fugledager, ikke 87 572 unike individer eller et bestandsestimat. Analysene sammenlignet området med utslipp av kjølevann, området rundt kjølevannsinntaket og fem nærliggende kontrollsektorer gjennom vår, sommer, høst og vinter.

Toppand var vanligere i Biotestsjön enn i kontrollområdene i alle årstider. Arten var også vanligere i Asphällafjärden enn i kontrollområdene om våren, høsten og vinteren. Om vinteren var toppand dessuten signifikant vanligere rundt kjølevannsinntaket enn i det varmere utslippsreservoaret.

Åpent vann kan være viktigere enn varme om vinteren

Forskerne mener fraværet av is kan være særlig viktig om vinteren. Is kan hindre dykkender i å nå bunndyr, og både den delvis isfrie inntaksbukta og det isfrie utslippsreservoaret kan derfor gi vinterhabitat når omkringliggende kystvann fryser til.

Forskjeller i mattilgang kan også bidra til å forklare hvorfor toppand brukte de to påvirkede områdene ulikt. Området ved kjølevannsinntaket har flere store bløtdyr, blant annet Limecola balthica, som er et kjent byttedyr for toppand i Østersjøen. Det varmere utslippsområdet har et annet bunndyrsamfunn og domineres ofte av mindre og mer aktive amfipoder.

Virkningene av temperatur, isdekke og mattilgang kunne ikke skilles

Forfatterne beskriver resultatet som et eksempel på at det samme industrielle systemet kan ha ulike økologiske virkninger. Silene ved kjølevannsinntaket kan drepe fisk, samtidig som de varme og isfrie områdene som systemet skaper ser ut til å gi gunstig habitat for enkelte vannfugler, særlig om vinteren.

Studien er korrelativ. Den skiller ikke mellom virkningene av temperatur, isdekke og mattilgang, og den målte heller ikke overlevelse eller reproduksjon hos fugler som brukte de ulike områdene.

Kilder og bildekreditering

  1. Bryhn, A. C., Holliland, P. B., & Säterberg, T. (2026). The influence of a cooling water system on waterbird habitat use in a coastal environment. Ibis, 168(3), 1148–1158. https://doi.org/10.1111/ibi.70053Primary peer-reviewed study first published 12 March 2026. Standardized waterbird monitoring from 2018–2023 around Forsmark nuclear power plant found tufted ducks more abundant in cooling-water-affected areas than control sectors in winter; the authors emphasize ice-free habitat and possible food differences while noting that the study is correlative.

Bilde: Ernst Vikne — to hann-toppender (Aythya fuligula) på åpent vann, fotografert 29. januar 2009; kilden oppgir ingen lokalitet; opprinnelig publisert på Flickr og lisenskontrollert på Wikimedia Commons; CC BY-SA 2.0; representativt artsbilde, ikke fugler fra Forsmark-overvåkingen · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Toppand Aythya fuligula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.