Hopp til innhold

Tre tiår med satellitt- og feltdata viste grønnere hjortebeite på Rum

Wild red deer stag in Glen Etive, Scotland

Tre tiår med satellittdata og feltmålinger viser en langsiktig økning i maksimal vegetasjonsgrønnhet på øya Rum i Skottland, der vill hjort (Cervus elaphus) har vært studert i mer enn et halvt århundre. Forskerne fant også at en mye brukt satellittbasert vegetasjonsindeks fulgte mengden levende plantebiomasse i et av gresslandshabitatene hjorten foretrekker.

Studien samlet Landsat-bilder fra 1991 til 2023 med 30 meters oppløsning og beregnet årets høyeste Normalized Difference Vegetation Index, eller NDVI, i det langsiktige studieområdet for hjort. NDVI bruker forskjeller i hvordan vegetasjon reflekterer rødt og nærinfrarødt lys til å måle grønnhet; høyere verdier betyr som regel grønnere og mer aktivt voksende vegetasjon. For å teste om satellittmålet faktisk gjenspeilte tilgjengelig planteføde på bakken, sammenlignet forskerne det med biomasse som var samlet inn direkte fra kalkrik gressmark, et habitat hjorten foretrekker, og med en uavhengig vegetasjonsindeks fra MODIS-satellitten.

Satellittmålt grønnhet fulgte levende biomasse i foretrukket gressmark

Landsat-NDVI økte med mengden levende vegetasjonsbiomasse som ble målt i juni og juli. Sammenhengen var moderat: selv forholdsvis store økninger i levende biomasse hang sammen med langt mindre økninger i årets maksimale NDVI. Indeksen samsvarte også med det uavhengige MODIS-målet, noe som støtter bruken av den som indikator på årets høyeste vegetasjonsgrønnhet og tilgjengelig planteføde i dette systemet.

Maksimal vegetasjonsgrønnhet økte gjennom tre tiår

Alle tre målene – Landsat-NDVI, vegetasjonsgrønnhet fra MODIS og levende biomasse målt i felt – økte over tid. Landsat-dataene viste at grønningshastigheten varierte mellom vegetasjonstyper, og enkelte gressmarker brukt av hjorten var blant habitatene med tydelig økning. Forfatterne konkluderer med at den årlige maksimale vegetasjonsgrønnheten har økt på Rum, og at dette tyder på bedre beiteforhold for hjorten over tid.

Den direkte sammenligningen mellom satellittmålt grønnhet og biomasse var begrenset til kalkrik gressmark. Forfatterne påpeker derfor at det samme forholdet mellom NDVI og biomasse ikke uten videre kan antas å gjelde alle vegetasjonstypene på øya. De framhever likevel den lange serien med feltdata som en uvanlig solid test av om satellittmålt grønnhet gjenspeiler biologisk relevante endringer i et viktig beitehabitat for hjort.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.