Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster

Nesten tre av fire rødvingetroster (Turdus iliacus) som ble undersøkt under sent høsttrekk i Belgia, hadde flått. Forskerne kontrollerte 284 fugler fanget i november 2022 og 2024 og fant flått på 72,9 %, blant de høyeste nivåene som er rapportert for arten i Europa gjennom de siste rundt 70 årene.
To milde høster forlenget overlappet mellom trekk og flåttaktivitet
Tidspunktet er sentralt for funnet. Langdistansetrekket om høsten hos mange fugler styres i stor grad av fotoperioden, mens den vertsøkende aktiviteten hos ektoterme flått er sterkt temperaturavhengig. De europeiske høstene i 2022 og 2024 var den tredje og femte varmeste i sammenligningen studien brukte, henholdsvis 1,25 °C og 0,98 °C over gjennomsnittet for 1991–2020. Milde forhold kan dermed forlenge perioden der aktive flått overlapper med sørtrekkende fugler – et fenologisk overlapp mellom biologiske prosesser som styres av ulike miljøsignaler.
Skogflått (Ixodes ricinus) dominerte materialet, hovedsakelig som larver og nymfer. Ingen voksne I. ricinus ble funnet på trostene, i tråd med at de voksne stadiene først og fremst bruker større pattedyr. Den fuglespesialiserte flåtten Ixodes frontalis forekom også, inkludert voksne flått i blodsuging. Rødvingetroster i sitt første kalenderår bar flere flått enn eldre fugler, men ungfuglene hadde ikke tydelig høyere sannsynlighet for å ha minst én flått. Forfatterne peker på at den høyere flåttbelastningen hos ungfugl kan skyldes større eksponering eller svakere ervervet motstandskraft, men materialet kan ikke skille mellom forklaringene.
Borrelia-DNA ble påvist i 12,9 % av flåttene
Av 698 flått som ble undersøkt for smittestoffer, var 90 – 12,9 % – positive for Borrelia. Seks kjente genoarter i Borrelia burgdorferi sensu lato-komplekset ble påvist: de fugletilknyttede B. turdi, B. garinii og B. valaisiana, samt de pattedyrtilknyttede B. burgdorferi sensu stricto, B. spielmanii og B. afzelii. Tilbakefallsfeber-spiroketen Borrelia miyamotoi ble funnet i ti flått. Ingen av flåttene som ble testet, var positive for skogflåttencefalittvirus (TBEV).
På vertsnivå ble Borrelia-infiserte flått funnet på nesten en tredel av rødvingetrostene som hadde I. ricinus. Påvist bakterie-DNA i en flått som suger blod, betyr likevel ikke automatisk at flåtten vil overføre levende bakterier til neste vert eller at rødvingetrosten selv hadde en systemisk infeksjon. Fuglene ble ikke testet direkte for infeksjon, og forfatterne skiller derfor mellom transport og spredning av infiserte flått og eksperimentelt dokumentert vektor- eller reservoarkompetanse.
Europa-estimatet bygger på en sterk forutsetning
Forfatterne anslår at den europeiske høstbestanden omfatter 16–28 millioner voksne rødvingetroster og 120–210 millioner fugler i første kalenderår. Dersom flått- og infeksjonsnivåene ved det belgiske stoppestedet var representative i større deler av bestanden, kan rødvingetrostene ha transportert nær 100 millioner infiserte flått sørover høsten 2024. Forfatterne understreker uttrykkelig at ekstrapolasjonen bygger på ett belgisk stoppested og forutsetter at nivåene der kan overføres til trekkende rødvingetroster i resten av Europa.
Studien viser dermed en sesongmekanisme der oppvarming kan endre samspillet mellom vert og parasitt. Rødvingetrostens trekktid er forholdsvis stabil fordi den i stor grad styres av fotoperioden, mens flåttaktiviteten kan fortsette senere på høsten når temperaturen holder seg mild. Videre oppvarming kan derfor utvide det sene høstvinduet der trekkende troster møter aktive flått og sprer dem og smittestoffene deres over lange avstander.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



