Trostehaukhanner var mindre og tok mindre byttedyr i British Columbia enn i Wisconsin

En studie som sammenstiller langvarige data fra sørlige Vancouver Island i Canada og Wisconsin i USA, undersøkte om geografiske forskjeller i kroppsstørrelse hos trostehaukhanner (Astur cooperii) henger sammen med størrelsen og alderen på byttedyrene de tar. Forfatterne undersøkte også et eget spørsmål: om vellykkede byreir på Vancouver Island produserte flere unger enn reir i landlige områder.
Sammenligningen av byttedyr la særlig vekt på perioden før rugingen, når hannene skaffer mat til hunnene under kurtise og egglegging. Dette er viktig for hypotesen om byttedyrenes smidighet, fordi et tidligere motargument har vært at trostehauk ofte fanger uerfarne reirunger og nylig flygedyktige ungfugler senere i hekkesesongen, når stor smidighet i lufta kan være mindre viktig.
Voksne byttedyr dominerte før rugingen
Alle de 56 registrerte bytteleveringene fra individuelt merkede hanner i Wisconsin før rugingen gjaldt voksne byttedyr. I studieområdet i Victoria på sørlige Vancouver Island var også 93 % av de aldersbestemte individene blant de tre vanligste fuglebyttene voksne. Forfatterne mener derfor at hekkende hanner jevnlig må fange erfarne byttedyr i denne viktige tidlige delen av hekkesyklusen.
Dietten var også forskjellig mellom områdene. Hanner i British Columbia tok en større andel fugler, mens pattedyr utgjorde en større del av dietten i Wisconsin. Der var østamerikastripeekorn (Tamias striatus) et viktig byttedyr sammen med vandretrost (Turdus migratorius) og sørgedue (Zenaida macroura); i British Columbia var vandretrost, stær (Sturnus vulgaris) og gråspurv (Passer domesticus) blant de dominerende byttedyrene.
Mindre hanner tok mindre dominerende byttedyr
Hekkende hanner på Vancouver Island veide i gjennomsnitt 296 g, omtrent 10 % mindre enn hannene i Wisconsin, som veide 327 g. De tre dominerende byttetypene veide i gjennomsnitt rundt 57 g i British Columbia og rundt 100 g i Wisconsin.
Forfatterne tolker dette geografiske mønsteret — mindre hanner som tar mindre byttedyr og større hanner som tar større byttedyr — som støtte for at byttets størrelse og smidighet kan være med på å forme kroppsstørrelsen hos hannene. Selve smidigheten ble ikke målt direkte. I stedet brukte forskerne byttedyrenes alder, størrelse og type som indikatorer: erfarne voksne fugler og mindre fugler ble regnet som vanskeligere å fange i lufta enn unge eller større fugler. Studien støtter dermed hypotesen uten å ha et direkte mål på hvor manøvrerbare byttedyrene faktisk var.
By- og landreir produserte omtrent like mange unger
Vellykkede byreir på Vancouver Island hadde i gjennomsnitt 3,64 eldre reirunger, mot 3,69 i vellykkede reir i landlige områder. Forfatterne fant ingen tydelig forskjell mellom de to miljøene.
Dataene fra British Columbia ga derfor ikke støtte til den ofte foreslåtte forklaringen om at trostehauk nødvendigvis får fram flere unger i byer fordi tilgangen på egnet fuglebytte er større der. Studien viser samlet at regionale forskjeller i hannens kroppsstørrelse, byttestørrelse, byttets alder og diett bør ses i sammenheng når trostehaukens næringsøkologi beskrives på tvers av Nord-Amerika.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



