Trostehauker la større kull, men en større andel av avkommet gikk tapt i kull på seks egg

oktober 22, 2026

Forskning · Økologi

Gjennom 44 år økte den gjennomsnittlige kullstørrelsen hos en bestand av trostehauk (Astur cooperii) i Wisconsin. Den vanligste kullstørrelsen endret seg fra fire egg i perioden 1994–2010 til fem egg i 2011–2023, og kull på seks egg – som tidligere var sjelden rapportert – ble vanlige de siste årene. Samtidig gikk en større andel av avkommet i seks-eggs kull tapt før ungene nådde et sent stadium i reirperioden.

Forskerne fulgte reir ved to urbane lokaliteter sentralt i Wisconsin og én landlig lokalitet sørøst i delstaten. De talte egg under rugingen og telte ungene igjen da de var omtrent 16–19 dager gamle. Ved å sammenligne tellingene og ta med egg som ikke hadde klekket, anslo de hvor mange avkom som gikk tapt mellom det fullstendige eggekullet og dette senere stadiet. Tapssammenligningen omfattet reir med minst én unge ved den senere tellingen; reir der hele kullet gikk tapt, inngikk derfor ikke. I 737 reir fra 1981 til 2023 var den beregnede andelen 22 % i kull på seks egg, mot 12 % i kull på fire egg og 15 % i kull på fem. Forskjellen var statistisk støttet for kull på fire sammenlignet med kull på seks egg.

Flere egg betydde ikke færre eldre reirunger

Den større andelen tapte avkom i kull på seks egg betyr ikke at disse reirene samlet sett produserte færre unger. Kull på seks egg hadde i gjennomsnitt 4,7 unger ved den senere tellingen, mot 3,8 i alle vellykkede reir i studien. Kull på sju egg forekom også i to av de fem siste studieårene, men var for sjeldne til at forskerne kunne sammenligne tapene på en meningsfull måte.

Forskerne foreslår at ruging av større kull kan være krevende. Ruging krever energi, og foreldrene kan ha problemer med å dekke seks eller flere egg godt nok. Hos trostehauk står hunnen for mesteparten av rugingen. Hannen er omtrent en tredel mindre enn hunnen, mangler rugeflekk – et fjærløst hudområde som overfører varme til eggene – og ruger i omtrent fire korte økter på 15–25 minutter om dagen mens hunnen spiser bytte hannen har levert. Forfatterne foreslår at disse forskjellene kan gjøre det vanskeligere å dekke et stort kull godt nok; studien undersøkte ikke denne mekanismen direkte.

Forfatterne tolker den langsiktige økningen i kullstørrelse under en periode med rask oppvarming som en rask og gunstig respons på klimaendringene. Observasjonene viser økningen over tid, men isolerer ikke oppvarming som årsak. Resultatene viser også at kullstørrelse alene ikke sier alt om reproduksjonen: større kull kan gi flere eldre reirunger, selv om en større andel av avkommet går tapt underveis.

Kilder og bildekreditering

Comparative Loss of Reproductive Potential Among Increased Clutch Sizes in Relation to Climate Change in a High Trophic Avian Predator: A 44-Year StudyPrimary journal source. The publisher record and abstract were available, but the full article page could not be inspected directly. A secondary abstract record was used to cross-check the reported study details.
Comparative Loss of Reproductive Potential Among Increased Clutch Sizes in Relation to Climate Change in a High Trophic Avian Predator: A 44-Year StudySecondary abstract and bibliographic record used to cross-check species, study period, location and clutch-loss proportions.

Bilde: En trostehauk (Accipiter cooperii) sitter på et metallgjerde i et utendørs miljø. Foto: Calibas / Wikimedia Commons, Public domain. Representative photograph. · Public domain · Kilde

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Trostehauk Astur cooperii Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.