Villsvin i Nord-Ungarn hadde færre alleler etter flere år med ASF-relatert bestandsnedgang

14. juli 2026

Forskning · Genetikk & genomikk

En genetisk sammenligning over tid av villsvin (Sus scrofa) fra Nógrád fylke i Nord-Ungarn viste færre alleler og en målbar endring i den genetiske sammensetningen etter flere år med dødelighet og bestandsreduksjon knyttet til afrikansk svinepest (ASF). Det gjennomsnittlige antallet registrerte alleler per mikrosatellittmarkør falt fra 4,15 i materialet fra før ASF til 3,54 i prøvene fra 2025.

Analysen ble først lagt ut som preprint 14. juli 2026 og ble senere fagfellevurdert i Genes, der hovedkonklusjonene ble beholdt. Studien viser ikke at ASF eller forvaltningstiltak alene forårsaket endringen. Forskerne manglet en samtidig, upåvirket referansebestand, og genetisk drift, naturlig utskifting i bestanden og genflyt fra nærliggende områder kan også ha bidratt. Forfatterne beskriver derfor mønsteret som forenlig med langvarig demografisk forstyrrelse, ikke som en genetisk effekt som kan tilskrives én bestemt årsak.

Samme område ble sammenlignet før og etter ASF

Forskerne analyserte 132 villsvin ved 13 mikrosatellittmarkører. Mikrosatellitter er korte, repeterte DNA-områder der ulike varianter kan brukes som genetiske markører for å sammenligne individer og bestander. Gruppen fra før ASF besto av 67 dyr fra Nógrád fylke og nærliggende områder, hentet fra en tidligere landsomfattende genetisk undersøkelse. Gruppen etter ASF besto av 65 dyr som ble felt i det samme studieområdet i 2025 og levert inn gjennom ASF-overvåkingen.

Sammenligningen dekker en periode med stort press på bestanden. Offisielle viltforvaltningsdata viser at 44 684 villsvin ble tatt ut eller registrert døde i Nógrád fylke fra 2019 til 2024 gjennom jakt, diagnostisk felling eller dødelighet. Tallene beskriver den demografiske bakgrunnen, men viser ikke hvilken av disse prosessene som eventuelt førte til de genetiske endringene.

Antallet alleler gikk tydelig ned

Det tydeligste resultatet for genetisk mangfold gjaldt antallet alleler. Gjennomsnittet falt fra 4,15 til 3,54 alleler per markør. Også allelrikdommen — antallet alleler standardisert slik at utvalg av ulik størrelse kan sammenlignes — falt fra 3,92 til 3,30. Andelen markører som fortsatt var polymorfe, altså hadde mer enn én allelvariant, gikk fra 100 til 92,3 %.

Heterozygositeten — variasjon innen individer, uttrykt ved om de to nedarvede kopiene ved en markør har ulike alleler — gikk i samme retning, men analysen ga ikke klar støtte for en endring over tid. Studien gir dermed tydeligere støtte for tap av alleler enn for en nedgang i heterozygositet.

Den genetiske sammensetningen hadde endret seg over tid

Flere analyser viste at allelfrekvensene hadde endret seg mellom de to periodene. F_ST, et mål på genetisk differensiering mellom utvalg, viste en liten, men tydelig påvisbar forskjell over tid. Andre analyser av bestandsstruktur støttet det samme hovedmønsteret.

Bestanden var altså målbar genetisk forskjellig mellom periodene uten at det hadde oppstått to klart atskilte genetiske grupper. Det passer med en bestand der allelfrekvensene har endret seg over tid samtidig som dyr fortsatt kan bevege seg inn og ut av området.

Ingen robust støtte for en nylig genetisk flaskehals

Forskerne undersøkte også om prøvene fra 2025 hadde det genetiske mønsteret som kan oppstå etter en nylig bestandsflaskehals — en kraftig reduksjon i bestandens størrelse som kan fjerne genetisk variasjon. Én test ga svak støtte for det forventede overskuddet av heterozygositet, mens to andre ikke gjorde det. Samlet konkluderer forfatterne derfor med at analysene ikke ga robust støtte for en nylig flaskehals.

Estimert effektiv bestandsstørrelse — omtrent størrelsen på en idealisert hekkebestand som ville hatt like sterk genetisk drift — var lavere etter ASF, men usikkerheten rundt begge estimatene var svært stor. Forfatterne bruker derfor ikke resultatet som sikker dokumentasjon på at den effektive bestandsstørrelsen faktisk sank. Innvandring og genflyt fra nabobestander kan også ha dempet noen av de genetiske virkningene av lokal bestandsreduksjon.

Markørpanelet kunne fortsatt skille individer

Studien undersøkte i tillegg om endringene svekket de 13 mikrosatellittmarkørene som brukes til genetisk individidentifikasjon i viltforensiske undersøkelser. Skilleevnen ble noe lavere fordi den genetiske variasjonen var redusert, men panelet var fortsatt godt nok til å identifisere individer.

Forfatterne understreker også at mikrosatellitter gir langt lavere oppløsning enn genomomfattende SNP-data, som undersøker variasjon på langt flere steder i genomet. Større utvalg og samtidige sammenligninger mellom både berørte og upåvirkede bestander vil være nødvendig for å skille tydeligere mellom virkninger av ASF-dødelighet, forvaltning, genetisk drift og genflyt.

Resultatet er derfor mer presist enn en generell påstand om at ASF «reduserte det genetiske mangfoldet»: I denne bestanden i Nord-Ungarn gikk antallet alleler tydelig ned og allelfrekvensene endret seg over tid, mens analysen ikke ga klar støtte for redusert heterozygositet og det ikke ble påvist et robust signal om en nylig genetisk flaskehals.

Kilder og bildekreditering

Molnár, L., Stéger, V., & Zenke, P. (2026). Population genetic Changes Associated with Long-Term African Swine Fever-Related Management in a Wild Boar (Sus scrofa) Population from Northern Hungary [Preprint]. Preprints.org.First public version, posted 14 July 2026. It contains the pre-/post-ASF temporal comparison that determines the Wildlife Vagabond source date.
Molnár, L., Stéger, V., & Zenke, P. (2026). Population Genetic Changes Associated with Long-Term African Swine Fever-Related Management in a Wild Boar (Sus scrofa) Population from Northern Hungary. Genes, 17(8), 929.Peer-reviewed open-access journal version. The study compared 67 pre-ASF and 65 post-ASF wild boar from the same northern Hungarian area at 13 microsatellite loci and reported significant allele-number loss and temporal differentiation, but no significant heterozygosity change or robust recent bottleneck.

Bilde: Jakub Hałun / Wikimedia Commons — villsvin fotografert i Kraków i Polen, 27. november 2024. Illustrasjonsbilde, ikke et dyr fra den ungarske studien. · CC BY 4.0 · Kilde

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.