Unge kjøttmeiser reagerte sterkere på grupper av varslende fugler
Unge kjøttmeiser reagerte forskjellig når mobbekall så ut til å komme fra én fugl eller fra en gruppe. I et felteksperiment publisert i Proceedings of the Royal Society B 22. april 2026 var ungfugler som hadde forlatt reiret, mer tilbøyelige til å nærme seg avspillinger som representerte flere varslende fugler enn avspillinger som representerte én enkelt fugl.
Kjøttmeis (Parus major) deltar ofte i mobbing, der småfugler samler seg rundt et rovdyr, varsler gjentatte ganger og noen ganger nærmer seg trusselen. Det kan være risikabelt å delta, og informasjon om hvor mange andre fugler som allerede er med, kan hjelpe et individ med å avgjøre om det skal komme nærmere. Evnen til å skille mellom mengder er kjent hos mange dyr, men de fleste studier av unge dyr er gjort i fangenskap og har brukt synlige objekter i stedet for lyd i naturlige omgivelser.
Ungfuglene reagerte på hvor mange som så ut til å varsle
Mylène Dutour og Grace Blackburn testet 120 ville ungfugler i parker og skoger nær Lyon i Frankrike. Kjøttmeiskall ble testet i juni og juli 2024, og blåmeiskall i de samme månedene i 2025. Hver fugl hørte én av seks avspillinger. Opptakene simulerte mobbekall fra én, tre eller fem kjøttmeiser, eller fra én, tre eller fem blåmeiser (Cyanistes caeruleus). Hver behandling omfattet 20 ungfugler. Hvert lydspor varte i 30 sekunder og inneholdt 15 kall, med samme kallrate og lydstyrke. Forskerne endret altså hvor mange individuelle fugler lyden så ut til å komme fra, uten at sporene med større grupper samtidig ble høyere, lengre eller inneholdt flere kall. En tilnærming ble bare registrert dersom fuglen reduserte avstanden til høyttaleren med minst 60 %.
Da kjøttmeiskall ble brukt, nærmet bare to av 20 ungfugler seg etter lyden av én simulert fugl. Åtte av 20 nærmet seg etter sporet med tre fugler, slik at tilnærming var fire ganger så vanlig, men akkurat denne parvise forskjellen var ikke statistisk sikker. Den tydeligste forskjellen var mellom én og fem simulerte kjøttmeiser: ungfuglene nærmet seg den større gruppen signifikant oftere.
Responsen gjaldt også kall fra en annen art
Mønsteret fantes også når opptakene kom fra en annen art. I forsøket med blåmeiskall nærmet ingen ungfugler seg avspillingen som representerte én blåmeis. De kom signifikant oftere nær høyttaleren når sporet representerte tre eller fem blåmeiser. Responsen på tre og fem fugler var ikke signifikant forskjellig for noen av de to typene avspillinger.
Fuglene reagerte på gruppestørrelse, ikke et eksakt antall
Resultatet betyr derfor ikke at ungfuglene telte hver enkelt fugl nøyaktig. Det viser at de hentet ut informasjon knyttet til mengde fra lydsekvensen og behandlet én fugl annerledes enn en gruppe. Forskerne diskuterer flere mulige forklaringer på den like responsen på tre og fem fugler. Disse mengdene kan være vanskeligere å skille fordi forholdet mellom dem er tettere, eller begge kan passere en terskel som gjør det verdt å delta i mobbingen.
Det overordnede mønsteret hos ungfuglene lignet responsen som tidligere er funnet hos voksne. Begge aldersgrupper kan skille én kjøttmeis fra en betydelig større gruppe, mens ingen av dem har vist et tydelig skille mellom tre og fem fugler i disse forsøkene. Forfatterne foreslår at evnen til å skille mengder kan være medfødt, samtidig som de påpeker at noen av ungfuglene allerede kan ha opplevd mobbing.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.