Hopp til innhold

Analyse av villsvinavføring identifiserte 538 tidligere ukjente mikrobearter

Young wild boar sow standing in a forest clearing in Germany

En metagenomisk studie av avføring fra villsvin (Sus scrofa) avdekket et stort mangfold av mikroorganismer som tidligere ikke var representert i referansedatabaser. Forskerne analyserte 89 prøver samlet inn i India, Italia, Japan og Singapore og rekonstruerte 3 288 metagenom-sammensatte genomer av høy eller middels kvalitet. Slike genomer settes sammen direkte fra den blandede DNA-mengden til alle mikroorganismene i en prøve, uten at hver organisme først må dyrkes separat. Etter at nært beslektede genomer ble gruppert på artsnivå, representerte materialet 968 forskjellige mikrobearter, hvorav 538 ble regnet som tidligere ukjente fordi de manglet treff mot et referansegenom.

De nye villsvindataene ble deretter sammenlignet med 125 tidligere publiserte fekale mikrobiomer fra både villsvin og tamgris. I det samlede materialet på 214 prøver identifiserte forskerne to hovedtyper av mikrobielle samfunn. I den ene samfunnstypen kom 81 % av prøvene fra frittlevende, næringssøkende villsvin, mens 93 % av prøvene i den andre kom fra tamgriser i fangenskap som fikk fôr. Forfatterne fant at disse mønstrene var sterkere knyttet til kosthold og livsstil enn til om verten var villsvin eller tamgris. Det villsvindominerte samfunnet hadde også lavere mikrobielt mangfold innen hver prøve, noe forfatterne foreslår kan skyldes sterkt varierende matressurser og miljøforhold som favoriserer færre robuste eller tilpasningsdyktige mikroorganismer.

Villsvin- og grismikrobiomene skilte seg i karbohydratfunksjoner

De to samfunnstypene skilte seg også i hvordan funksjoner for nedbrytning av karbohydrater var fordelt. Samfunnet som hovedsakelig var knyttet til fôrede griser i fangenskap hadde en høyere relativ forekomst av gener for karbohydrataktive enzymer knyttet til et bredere spekter av karbohydratklasser. Det villsvindominerte samfunnet inneholdt derimot enkeltarter av mikroorganismer som generelt hadde flere slike gener og potensial til å utnytte flere karbohydratklasser.

Fra begge samfunnstypene laget forskerne en katalog over karbohydratnedbrytende mikroorganismer og identifiserte 47 særlig allsidige arter, deriblant flere av de tidligere ukjente artene. De konkluderer med at mikrobiomet i villsvinavføring rommer et betydelig mikrobielt mangfold som i liten grad har vært representert i eksisterende referansedatabaser, mens den bredere sammenligningen viser at kosthold og livsstil er viktige faktorer for hvordan det fekale mikrobiomet er bygget opp hos ville og domestiserte Sus.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.