Hopp til innhold

1 270 felte håndsvingfjær viste utskifting av individer under vipes myting på en polsk rasteplass

Northern lapwing taking off with wings spread
Forskning · Fysiologi

Forskerne brukte 1 270 naturlig felte håndsvingfjær til å rekonstruere vingefjærskiftet hos vipe (Vanellus vanellus) som samlet seg etter hekkingen ved Lisewo Malborskie langs nedre Wisła i Nord-Polen. Fjær samlet fra juli til september i 2004–2005 viste den forventede rekkefølgen fra de innerste til de ytterste håndsvingfjærene, men også stor variasjon i når enkeltfuglene så ut til å ha startet mytingen.

Metoden var nyttig fordi voksne viper samler seg i store flokker etter hekkingen, men kan være vanskelige å fange i stort nok antall til detaljerte individbaserte myteanalyser.

1 367 håndsvingfjær fra høyre vinge ble samlet, 1 270 analysert

Fjær fra høyre vinge var litt vanligere enn venstrefjær og ble brukt i hovedanalysen. Av 1 367 innsamlede høyre håndsvingfjær kunne 1 270 bestemmes sikkert nok til en bestemt posisjon i vingen.

Vipe har ti håndsvingfjær, nummerert fra P1 innerst i vingen til P10 ytterst. De ytre fjærene kunne kjennes igjen på form og tegninger, mens massen til referansefjær ble brukt til å skille de indre.

Mytingen beveget seg utover, men fuglene var lite synkroniserte

Gjennomsnittlig posisjon på de felte fjærene beveget seg jevnt utover fra tidlig i juli mot slutten av september. Rundt månedsskiftet august–september lå medianen omkring P9, og senere prøver var dominert av P7–P10.

Likevel ble fjær fra svært ulike posisjoner ofte funnet i samme femdagersperiode. Selv i september, da de fleste felte fjærene kom fra den ytre delen av vingen, ble en indre P4 fortsatt funnet. Forfatterne tolker dette som betydelig variasjon i mytestart mellom fuglene, muligens knyttet til ulike hekketidspunkt, omlegging etter mislykket hekking og ulik hekkeopprinnelse.

To P10-topper tyder på utskifting av fugler på rasteplassen

Den ytterste håndsvingfjæren, P10, felles nær sluttfasen av håndsvingfjærskiftet. Den første P10-fjæren kom i femdagersperioden med 22. juli som midtpunkt. Andelen steg til omkring 0,6 tidlig i september, falt brått og steg deretter igjen til omkring 0,5 senere i september.

En vipe erstatter P10 bare én gang i samme mytesyklus. De to toppene betyr derfor ikke at de samme fuglene gjentok prosessen. Forfatterne tolker dem som utskifting i flokken: fugler som startet tidlig kan ha dratt etter fullført myting, mens senere mytende fugler kom til eller ble igjen og nådde sluttfasen senere.

Fugletellingene støtter at flokken endret seg. Antallet bygde seg opp til flere hundre fugler etter hekkesesongen og falt deretter kraftig, mens ringgjenfunn viser at Nord-Polen mottar trekkende viper fra et stort geografisk område.

Mønsteret passer med myting på rasteplass under trekket

Forfatterne beskriver strategien som stopover moult-migration: fuglene samler seg på næringsrike områder etter hekkingen og gjennomfører mye eller hele håndsvingfjærskiftet før de fortsetter høsttrekket mot vinterområdene.

Viper beholder flygeevnen mens håndsvingfjærene skiftes, i motsetning til enkelte vannfugler som kan bli midlertidig flygeudyktige under vingemyting. Voksende fjær og mellomrom i vingen kan likevel gi energi- og flygekostnader, slik at tidspunktet for mytingen i forhold til trekket er viktig.

Felte fjær viser tidsforløpet i flokken, ikke individets mytehistorie

Metoden kan gi mange registreringer uten gjentatt fangst av voksne fugler, men har en grunnleggende begrensning: én felt fjær kan ikke knyttes til fuglen som felte den forrige eller neste fjæren.

Forskerne kunne derfor ikke beregne hvor lang tid én vipe brukte på å erstatte alle ti håndsvingfjærene, rekonstruere komplette individforløp eller koble fjærene til fuglens alder, kjønn eller kondisjon. De 1 270 fjærene beskriver mytetidspunkt og utskifting på bestandsnivå, ikke individuell mytevarighet.

Kilder og bildekreditering

  1. Meissner, W., & Rydzkowski, P. (2026). Primary moult in a Northern Lapwing (Vanellus vanellus) population undergoing moult-migration. Ornis Fennica, 103(1), 10–22.Primary CC BY 4.0 research article from the June 2026 issue. The authors’ public full-text copy was deposited 29 June 2026, the earliest precise public date verified. Researchers collected 1,367 right-wing primaries at Lisewo Malborskie in 2004–2005 and retained 1,270 that could be assigned reliably enough for analysis. The outward sequence, broad variation in timing and two P10 peaks were interpreted as population-level evidence of turnover and stopover moult-migration; shed feathers cannot provide individual moult duration.

Bilde: Apotnis / Wikimedia Commons — vipe som letter i Pentland Hills Regional Park i Skottland, 1. juni 2025; CC BY-SA 4.0; representativt artsbilde med håndsvingfjærene synlige, ikke en fugl fra den polske studien; originalt utsnitt bevart · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Vipe Vanellus vanellus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.