Hopp til innhold

Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia

Juvenile northern lapwing in Standlake, Oxfordshire, England
Forskning: Reproduksjon & utvikling · Naturvern: Forvaltning

Selv jordbruksarealer med tiltak for å beskytte hekkende fugler kan åpnes for beiting og slått for tidlig. En analyse av 50 år med britiske reirdata viser hvorfor: Vipe (Vanellus vanellus) og tjeld (Haematopus ostralegus) hekker til ulike tider, og forskjellene endrer seg fra sør til nord.

Forskerne undersøkte 6 277 hekkeregistreringer av vipe og 2 387 av tjeld over rundt 1 200 kilometer av Storbritannia. Deretter sammenlignet de fuglenes hekkefenologi – når de ulike delene av hekkingen skjer gjennom sesongen – med datoene i en skotsk ordning som betaler bønder for miljøtiltak.

Vipa starter senere mot nord, tjelden tidligere

Vipa begynte hekkingen tidligere enn tjelden, med opptil seks uker mellom artenes hekkestart. Mot nord startet vipene senere og fikk en kortere hekkesesong. Hos tjelden gikk mønsteret motsatt vei: Den startet tidligere jo lenger nord den hekket.

Tidspunktet kunne forskyve seg med opptil omtrent tre dager per 100 kilometer. Det betyr at samme dato for å slippe dyr på beite eller starte slåtten kan passe dårlig både mellom arter og mellom landsdeler.

Mange reir er fortsatt i bruk når beitedyrene kommer

I den skotske ordningen beregnet forskerne at opptil 80 % av vipeparene og 84 % av tjeldparene fortsatt kunne ha aktive reir når husdyr igjen ble tillatt på arealene i et gjennomsnittsår. Egg og unger på bakken risikerer da å bli trampet på eller forstyrret.

Også slåttedatoene traff skjevt. Opptil 35 % av vipeungene og 72 % av tjeldungene kunne fortsatt være under 20 dager gamle når slåtten ble tillatt på grasarealer til silofôr. Små unger er særlig utsatt: De beskytter seg ofte ved å ligge stille og stole på kamuflasjen, men det hjelper ikke mot landbruksmaskiner.

Det er ikke nok å beskytte eggene hvis for få unger overlever etter klekking. Med rundt 20 % ungeoverlevelse måtte nesten alle vipepar klekke et kull for å holde bestanden stabil, ifølge forskernes beregninger. Hos tjeld ville selv full klekkesuksess ikke være nok. Økte ungeoverlevelsen til rundt 30 %, kunne bestandene holde seg stabile selv om en mindre andel av parene lyktes med klekkingen.

Datoer som følger fuglene

Forskerne foreslår å tilpasse periodene uten beiting og slått etter art, landsdel og jordbruksaktivitet. I beregningene kunne omtrent to ukers forlengelse, sammen med slike tilpasninger, redusere andelen reir som fortsatt var i bruk ved beiteslipp til rundt 50 % hos vipe og 27 % hos tjeld. De foreslåtte slåttedatoene kunne også skjerme ungene mot slått gjennom de første 20 dagene.

Forslaget bygger på reirdata og beregninger; effekten av akkurat disse datoene er ikke prøvd ut i felt. Forskerne understreker også at utsatt slått og beiting kan koste bøndene penger, blant annet gjennom dårligere fôrkvalitet. Godt tilpassede tiltak må derfor følges av kompensasjon som gjenspeiler kostnadene.

Kilder og bildekreditering

  1. Gray, L., Douglas, D. J. T., Lambin, X., Parish, D. M. B., Perkins, A. J., White, P. J. C., Wilson, M. W., Batey, C., Brown, D., Mason, L. R., Smart, J., Hoodless, A. N., Wright, M. A., & Bodey, T. W. (2026). Timing matters for farmland breeding waders: Aligning agri-environment exclusion periods with species- and latitude-specific nesting phenology. Journal of Applied Ecology, 63, e70556.Primary open-access research article first published 13 September 2026. Full text checked. The study analysed 50 years of UK nesting data for northern lapwing (n=6,277) and Eurasian oystercatcher (n=2,387). Nesting phenology differed by species and latitude, with opposite latitudinal shifts. A Scotland case study showed substantial mismatch between fixed agri-environment dates and active nests/chicks.

Bilde: Ung vipe (Vanellus vanellus) ved Standlake Pit 60 i Oxfordshire, England, fotografert 30. juli 2015. Foto: Charles J. Sharp. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Quality Image. Representativt britisk bilde; ikke en identifisert fugl fra 2026-studien. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Vipe Vanellus vanellus Utforsk arten Tjeld Haematopus ostralegus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.