Voksne svartkråker var mindre årvåkne når flere voksne var til stede, men ikke når det var flere ettåringer

14. mai 2026

Forskning · Atferd

Voksne svartkråker (Corvus corone corone) i Nord-Spania reduserte antipredatorisk årvåkenhet når flere voksne gruppemedlemmer var til stede, men ikke når gruppen fikk flere ettåringer. Svartkråke er den helsvarte vestlige underarten av kråke (Corvus corone), og studiepopulasjonen lever i stabile, kooperativt hekkende familiegrupper.

Studien fulgte 40 sosiale grupper på 31 territorier i La Sobarriba, et 45 km² stort jordbrukslandskap. Atferdsdataene omfattet 112 voksne og 11 ettåringer, med 255 fokalobservasjoner på til sammen 1 071 minutter mens fuglene søkte næring på bakken gjennom to vintre.

Årvåkenhet ble målt som speiding med løftet hode

Forskerne regnet en kråke som årvåken når den stod stille med hodet løftet og nebbet horisontalt. En lignende kroppsholdning med nebbet rettet nedover ble klassifisert som næringssøk. Fra videoopptakene beregnet de to mål: hvor stor del av observasjonstiden fuglen var årvåken, og hvor ofte årvåkenhetsperioder oppstod.

Dette skillet er biologisk viktig fordi tid brukt på årvåkenhet konkurrerer med tid til næringssøk. «Mange øyne»-hypotesen sier at dyr i en gruppe delvis kan støtte seg på andre gruppemedlemmer for å oppdage fare, slik at hvert individ kan bruke mindre tid på å speide når antallet nyttige utkikksposter øker.

Ettåringene var langt mindre årvåkne enn de voksne

Ettåringene brukte i gjennomsnitt bare 43,9 % så mye tid på årvåkenhet som voksne, og frekvensen av årvåkenhetsepisoder var 48,6 % av voksennivået. Forskjellen bestod også når voksne og ettåringer fra de samme sosiale gruppene ble sammenlignet.

Forfatterne foreslår at yngre fugler kan bruke mindre tid på årvåkenhet fordi de har mindre erfaring med å vurdere fare og større ernæringsbehov, slik at mer tid må brukes på å spise. Disse forklaringene ble ikke målt direkte i studien.

Voksne reduserte årvåkenheten når flere voksne var til stede

Gruppens sammensetning betydde mer enn bare hvor mange kråker som totalt var til stede. For hvert ekstra voksent gruppemedlem sank andelen tid en voksen fugl brukte på årvåkenhet med omkring 2,67 prosentpoeng i gjennomsnitt. De voksne reduserte også hvor ofte de speidet når antallet voksne økte.

Flere ettåringer ga derimot ingen statistisk påvisbar reduksjon i noen av de to målene på årvåkenhet hos voksne. De voksne justerte dermed egen speiding langt tydeligere etter antallet voksne følgesvenner enn etter antallet unge fugler.

Grafer som viser at årvåkenheten hos voksne svartkråker faller med flere voksne, men ikke med flere ettåringer — Årvåkenheten hos voksne falt når flere voksne var med i gruppen, mens flere ettåringer ikke hadde tilsvarende effekt. Figur 2 fra Vera Gómez et al. (2026), CC BY 4.0.

«Pålitelige øyne» er en tolkning, ikke en direkte test

Forfatterne tolker mønsteret som at voksne legger mindre vekt på bidraget fra de mindre årvåkne ettåringene når de bestemmer hvor mye de selv skal speide etter fare. I denne betydningen fungerer erfarne voksne som mer «pålitelige øyne» i gruppen. Studien testet imidlertid ikke eksperimentelt hvor godt voksne og ettåringer faktisk oppdaget predatorer, og påliteligheten er derfor utledet fra årvåkenhetsatferden snarere enn målt direkte.

Forfatterne diskuterer også en annen mulig forklaring. Siden gruppene i stor grad består av slektninger, kan voksne opprettholde ekstra årvåkenhet når ettåringer er til stede for å beskytte sårbare familiemedlemmer. Slik ungerettet årvåkenhet kan oppveie det bidraget ettåringene selv gir til felles vakthold. For å skille denne forklaringen fra ren nedvekting måtte forskerne ha sammenlignet voksne sammen med beslektede og ubeslektede ettåringer, noe som ikke var mulig i denne bestanden.

Unge fugler kan likevel ha fordel av å bli hos de voksne

Ettåringene kan dermed få beskyttelse mot predatorer selv om de bidrar mindre til gruppens observerte årvåkenhet. Ved å søke næring nær tolerante voksne slektninger kan de bruke mer tid på å spise og samtidig dra nytte av de voksnes vakthold.

Forfatterne foreslår at denne skjevfordelingen av kostnader og fordeler kan gjøre det lønnsomt for unge kråker å utsette spredningen fra fødeterritoriet og dermed bidra til den kooperative familiestrukturen. Med bare 11 ettåringer i atferdsutvalget gir studien likevel støtte for mekanismen i én langtidsstudert bestand, ikke en universell regel for kråker.

Kilder og bildekreditering

Vera Gómez, R., Baglione, V., Chiarati, E., & Canestrari, D. (2026). Adults adjust vigilance behavior to the number of reliable eyes in a family living bird. Behavioral Ecology and Sociobiology, 80, 69. https://doi.org/10.1007/s00265-026-03741-5Primary peer-reviewed open-access field study published 14 May 2026; 40 social groups, 112 adults and 11 yearlings, with adults reducing vigilance as adult group size increased but not as yearling number increased.
Baglione, V., Canestrari, D., Marcos, J. M., & Ekman, J. (2002). Cooperatively breeding groups of carrion crow (Corvus corone corone) in northern Spain. The Auk, 119(3), 790–799. https://doi.org/10.1093/auk/119.3.790Background source for the La Sobarriba study population and its identification as the western nominate form Corvus corone corone.

Bilde: Marie-Lan Taÿ Pamart — ringmerket kråkepar i territorial positur i Jardin des Plantes i Paris 18. februar 2020; representativt sosialt motiv, ikke fugler fra den spanske studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 4.0 · Kilde

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kråke Corvus corone Utforsk arten

Svartkråke Corvus corone corone Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.