Elefanter, bøfler og impalaer begynte å flykte på større avstand i et jaktområde i Zimbabwe i tørketiden
En feltstudie i det nordlige Zimbabwe fant at savanneelefanter (Loxodonta africana), afrikabøfler (Syncerus caffer) og impalaer (Aepyceros melampus) begynte å bevege seg bort fra kjøretøy på større avstand i en jaktseksjon enn i et nærliggende område uten jakt i tørketiden. I regntiden var den samme forskjellen mellom områdene ikke statistisk tydelig.
Forskerne sammenlignet Nyakasanga, der jakt foregår, med naboseksjonen Rifa i Hurungwe Safari Area, som forvaltes uten jakt. De undersøkte tjue 10 km lange veistransekter — faste ruter der observatørene gjentatte ganger registrerte dyreliv — fra august til oktober 2023 og på nytt fra januar til mars 2024.
Fluktinitieringsavstanden var større i jaktområdet i tørketiden
Fluktinitieringsavstand er avstanden mellom et dyr og en nærmende trussel idet dyret først begynner å bevege seg unna. I tørketiden hadde de tre artene samlet signifikant større fluktinitieringsavstand i Nyakasanga enn i Rifa. I regntiden var forskjellen mellom seksjonene ikke statistisk tydelig.
Artene viste ikke det samme sesongmønsteret. Impala hadde signifikant større fluktinitieringsavstand i tørketiden enn i regntiden. Afrikabøffel viste samme retning, men uten tydelig statistisk støtte, og savanneelefant hadde heller ingen statistisk tydelig sesongforskjell når arten ble analysert for seg.
Dyr i området uten jakt stoppet oftere for å vurdere kjøretøyet
Atferden etter at kjøretøyet ble oppdaget skilte seg også mellom områdene. I Nyakasanga innebar omkring 27 % av observasjonene at dyrene stoppet og stirret, mot 45 % i Rifa. Dyrene i jaktseksjonen gikk oftere direkte over i flukt, og 33 % av de registrerte fluktreaksjonene der innebar løping på 51–100 meter.
Forfatterne tolker kombinasjonen av større fluktavstand i tørketiden og ulike vaktsomhetsresponser som tegn på at dyrene i jaktseksjonen oppfattet nærmende kjøretøy som en større trussel. De foreslår at mønsteret kan være sterkest i tørketiden fordi dyrene samles mer rundt begrensede vannkilder samtidig som vegetasjonsdekket blir mindre.
Sammenligningen isolerer ikke alle forhold som kan påvirke atferden
Studien sammenlignet to naboseksjoner med ulik forvaltning og fordelte ikke jaktpress eksperimentelt. Kjønn, alder og gruppestørrelse kunne ikke kontrolleres fullt ut, og observasjonene ble delt i bare to brede årstidskategorier. Habitatet varierte også innen studieområdet. Forfatterne anbefaler derfor større og mer langvarige studier med mer informasjon om enkeltindividene.
De påpeker at gjentatt vaktsomhet og flukt potensielt kan redusere tid til beiting eller hvile og øke energikostnadene. Større fluktavstand kan også påvirke naturbasert turisme fordi dyrene blir vanskeligere å nærme seg. Hovedfunnet er likevel den observerte atferdsforskjellen mellom jaktområdet og området uten jakt, særlig i tørketiden.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.