Rødhodeand

Rødhodeand (Netta rufina) er en dykkand med stor utbredelse i Europa og Asia. Voksne hannfugler er lett gjenkjennelige med rødt nebb, oransjerødt hode, svart bryst, brun rygg og bleke flanker, mens hunnfugler og ungfugler er mer dempede i fargene med brunlig fjærdrakt og bleke kinnflekker. Denne arten måler mellom 53-57 cm i lengde og har et vingespenn på 84-88 cm. Den ligner noe på taffeland (Aythya ferina), men hannfuglen hos rødhodeand har en lysere rød hodefarge. Taffeland mangler også det røde nebbet og den brune ryggen til rødehodeanden, og hunnfuglen mangler de bleke kinnene.

Rødhodeand finnes primært i ferskvannssjøer, myrområder og vannreservoarer med rikelige mengder akvatisk vegetasjon. De foretrekker grunt vann hvor de lett kan finne mat. Kostholdet består hovedsakelig av vannplanter, frø og røtter, som de skaffer ved å dykke eller beite ved overflaten. De er også kjent for å spise små virvelløse dyr, spesielt i hekkesesongen når det viktig med ekstra mengder protein. Selv om dette er dykkender, dykker de sjelden og blir oftere sett opp-ned i vannoverflaten for å nå undervannsvegetasjon, noe som er mer typisk for gressender.

Rødhodeand er delvis trekkfugl, og tekkmønstrene påvirkes av geografisk beliggenhet og klimaforhold. Nordlige bestander har en tendens til å trekke sørover om vinteren, og flyr da til Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Sør-Asia. Trekket skjer vanligvis ved sen høst og tidlig vinter, og de vender tilbake til hekkeområdene om våren.

Hekkesesongen for rødhodeand begynner vanligvis sent på våren. Disse fuglene er monogame og danner par som ofte varer gjennom hele hekkeperioden. Hunnfuglene bygger reir nær vannet, og bruker siv og andre plantematerialer for å holde det skjult. Et typisk kull består av 8-12 egg, som hunnen ruger i omtrent 26-28 dager. I løpet av denne perioden kan hannen holde seg i nærheten for å vokte territoriet. Når eggene klekkes, er andungene prekosiale, noe som betyr at de er relativt modne og mobile fra det øyeblikket de kommer ut av egget. Ungene er flygedyktige etter rundt 50-55 dager.

Rødhodeand er for øyeblikket oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at arten ikke anses som truet på globalt nivå. Imidlertid står visse bestander overfor trusler som ødeleggelse av habitat, forurensning og jakt, som kan påvirke antallet individer lokalt. Fokus på habitatbevaring og forurensningskontroll er avgjørende for å sikre langsiktig overlevelse av denne fargerike andefuglen.