Beskrivelse
Siland (Mergus serrator) er en andefugl kjent for sitt tynne og sagtaggede nebb, samt elegante kroppsform, noe som gjør den dyktig til å dykke og fange fisk. Voksne hannfugler kjennetegnes på sitt mørkegrønne til nesten svarte hode, hvite halsring og rødbrune bryst, som står i kontrast til deres mørke overside og lysere underside. Hunnfugler og ungfugler er mindre fargerike, med gråe kropper og brune hoder. Silanden måler 52-58 cm i lengde med et vingespenn på 70-86 cm. Den er blant de raskeste endene i flukt og er i stand til å nå hastigheter opp mot 128 km/t. Denne arten kan forveksles med laksand (Mergus merganser), der hannen mangler det røde brystet og er mer hvit i fjærdrakten og hunnen har en hvit flekk på haken.
Habitat og nisje
Siland finnes hovedsakelig i kystnære marine miljøer om vinteren, men hekker langs elver og innsjøer i nordlige skogsområder i Nord-Amerika, Europa og Asia. Arten er godt tilpasset et akvatisk liv og er en dyktig dykker. Den dykker hovedsakelig for å fange fisk, som er dens viktigste matkilde. Silender spiser i tillegg også krepsdyr, insekter og små amfibier. Tilgjengeligheten av klart vann, som er avgjørende for å kunne se bytte når de dykker, påvirker hvor de velger å holde til.
Trekk
Siland har tydelige trekkmønstre. Den hekker som oftest i de nordlige delene av utbredelsesområde og overvintrer langs kystområder, og flere populasjoner trekker lenger sør. I Norge så overvintrer siland langs det meste av norskekysten. Den trekker til hekkeområdene tidlig på våren og returnerer til vinterhabitatene når temperaturene begynner å falle sent på høsten.
Hekking
Hekkingen begynner sent i april til mai, avhengig av breddegrad. Silender hekker på bakken og velger ofte reirplasser nær vann skjult blant vegetasjonen. Hunnen legger 8-12 egg som hun ruger alene i omtrent 30 dager. Andungene er tidlig utviklet og tar til vannet kort tid etter klekking. De forblir under mors omsorg og beskyttelse i flere uker til de er flyvedyktige etter omtrent 60-70 dager.
Status
Siland er for øyeblikket klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer stabile globale populasjoner. Ødeleggelse av habitat, oljeutslipp og utilsiktet fangst i fiskeutstyr har ført til noen lokale nedganger. Det fokuseres på bevaring av habitat og overvåking av populasjonstrender for å forhindre betydelige nedganger. I Norge klarer arten seg fint og er en jaktbar art i perioden mellom 10. september og 23. desember.
Bilder
