Beskrivelse
Maskeplystreand (Dendrocygna viduata) er en distinkt art av andefugl, lett gjenkjennelig på sitt iøynefallende utseende. Den har et stort utbredelsesområde, som strekker seg over det subsahariske Afrika og store deler av Sør-Amerika. Denne arten kjennetegnes på en lang hals, et hvitt ansikt og svart bakhode, og en stort sett brun kropp. Disse endene måler typisk omkring 42 til 48 cm i lengde. De har lange ben og brede vinger, som gjør de til dyktige svømmere og flygere. Plystreender utmerker seg med sitt unike plystrende kall, som ofte høres tidlig om morgenen eller i skumringen. Dette er svært sosiale fugler, og de blir ofte sett i store flokker som kan telle i tusenvis. I motsetning til mange andre ender er plystreender også kjent for å sitte i trær, og bruker sine lange tær til å gripe grener.
Habitat og nisje
Denne arten trives i en rekke våtmarkshabitater, inkludert grunne innsjøer, sumper og rismarker. De er kjent for sin tilpasningsevne til ulike vannmiljøer, og finnes gjerne i både naturlige og menneskeskapte akvatiske miljøer. Dietten til maskeplystreanden består hovedsakelig av frø, korn og vannplanter. De er også kjent for å konsumere små vannlevende dyr og insekter. Deres foringsatferd er unik, da de ofte spiser om natten, og de dupper ved vannoverflaten eller vipper opp ned for å nå mat.
Hekking
Hekkesesongen for maskeplystreand varierer geografisk, men sammenfaller generelt med regntiden. De viser monogam atferd, og par danner sterke bånd. Hekking skjer typisk i tett vegetasjon nær vann, hvor de bygger reder av siv og gress. Hunnen legger mellom 8 til 12 egg per kull, med en inkubasjonstid på omtrent 24 til 30 dager. Begge foreldrene deltar i rugingen. Andungene er velutviklet og kan forlate redet kort tid etter klekking. Tiden det tar fra klekking til de er flyvedyktige, er omtrent 8 til 9 uker.
Status
Maskeplystreanden er utbredt og vanlig både i det subsahariske Afrika og Sør-Amerika, og arten er ikke umiddelbart truet av tilbakegang. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Imidlertid utgjør tap av habitat på grunn av drenering av våtmarker og forurensning potensielle lokale trusler. Bevaringstiltak er fokusert på habitatbevaring og overvåkning av populasjonstrender.
Bilder
