Russevåk

Russevåk (Buteo buteo vulpinus) er en distinkt underart av musvåk (Buteo buteo), som hekker fra Finland og Øst-Europa i vest til Sibir i øst, og som overvintrer i det subsahariske Afrika og deler av India. Russevåken er typisk mindre enn musvåken vi finner hos oss, med en lengde på 45-50 cm, men har lengre vinger og hale. Som vår egen musvåk, viser også russevåker stor variasjon i fjærdrakten, med ulike grader av rødlig til grått i en ellers brun fjærdrakt. Halefjærene til russevåken er ofte rødlige, mens halefjærene til musvåken som oftest er hvitaktige. Russevåken deler noe av sitt afrikanske utbredelsesområde med den lignende, men relativt sjeldne, skogvåken (Buteo trizonatus), men den er generelt hvitere på brystet og buken og er uten de stripete flankene man ser hos russevåken.

Russevåken foretrekker åpne habitater, som gressletter, savanner, jordbruksområder og åpne skogsområder, men kan også finnes i tettere skoger. Den observeres ofte sittende på trestolper, gjerder og døde trær. Dietten består av insekter, små pattedyr, fugler, amfibier, reptiler, og av og til åtsel. Den liker å sitte i åpne landskap mens den speider etter byttedyr, og vil stupe ned mot bakken for å fange dem. Mindre fugler og insekter kan fanges i luften.

Russevåken trekker over lange avstander. Den hekker fra Øst-Europa til Sibir og trekker til India og Afrika om vinteren. Denne fuglen er spesielt tallrik i det sørlige Afrika når den overvintrer, og blir da en av de vanligste rovfuglene i regionen. Den ankommer det sørlige Afrika i september, hvor den gjerne blir frem til mars (noen få trekker så sent som tidlig i april). Russevåker finner man oftest alene eller i par, men vil danne større flokker før og under trekket.

Hekkesesongen for russevåk begynner om våren, rundt april til juni, når den returnerer til hekkeplassene. Hann- og hunnfugler utfører aktobatiske manøvre i luften og bruker lyder når de skal etablere territorier og tiltrekke seg partnere. De kan bygge reir på en rekke forksjellige steder, fra bakkenivå til høyt i trær og på klipper, og noen ganger på menneskeskapte strukturer. Reiret bygges av kvister og blir foret med mykere materialer. Hunnfuglen legger 2 til 4 egg, og begge foreldrene deler på å ruge eggene over en periode på ca. 33 til 38 dager. Ungene er hjelpeløse etter klekking og er avhengige av foreldrene for varme og mat. De forlater reiret omtrent 42 til 56 dager etter klekking.

Som nevnt er russevåk en underart av musvåk, og anses ikke som en egen art på IUCNs rødliste, der musvåken er oppført som livskraftig. Med sin store utbredelse både under hekkesesong og overvintring, store antall og gode tilpasningsevne, er det rimelig å vurdere også russevåken til livskraftig.