Opp

Sjakalvåk

(Buteo rufofuscus)

Beskrivelse

Sjakalvåk (Buteo rufofuscus) er en slående afrikanske våk. Den er lett gjenkjennelig med sitt rødfargede bryst, underside og hale. Resten av fjærdrakten er mørk brun til svart, med et spett av hvite flekker på rygg, vinger og underside. Fargemønster og omfang av rødt på brystet varierer mellom individer. I flukt er vingene hvite med sort kant og sorte undre vingedekkere. Ungfugler er brune med en rødlig farge på undersiden og halen. Den når en lengde på mellom 45-55 cm. Sjakalvåkens skrik kan forveksles med ulet til en svartryggsjakal, derav navnet.

Habitat og nisje

Sjakalvåker finnes ofte i fjell eller kuperte områder med tilhørende gressletter, åpne skogsområder eller halvørkener. Den er en av få rovfugler som finnes på høyder over 3000 moh. Små pattedyr utgjør mesteparten av dietten, men reptiler og småfugler blir også fanget. Virvelløse dyr blir spist fra tid til annen. Når det er lite mat, for eksempel på vinteren, tyr den ofte til åtsler. De speider etter byttedyr fra grener eller svevende i store høyder. De stuper ned mot bakken når de fanger byttet og fugler kan fanges i luften.

Hekking

Sjakalvåker er normalt monogame, selv om hunner i Lesotho har vært kjent for å pare seg med to partnere samtidig. Slike individene bedriver polyandri (hunner med flere partnere). Hekkesesongen er i perioden juni til februar og topper seg i juli-september. Reir blir bygget av begge foreldrene og består av grener toppet med gress, lav og blader. Reiret blir ofte plassert på kanten av et stup eller i kløften av et stort tre. Ett til tre egg blir lagt og ruges av hunnen i 39-40 dager mens hannen mater henne. Hunnen vil bli ved redet for å ta vare på avkommet i to uker etter de har klekket, mens hannen fortsetter å mate dem. Etter hvert som ungene blir eldre, vil også hun ta del i matingen. Den sterkeste av ungene vil ofte drepe de svakere, og normalt vil kun én unge forlate redet etter 50-53 dager. Etter rundt 70 dager vil ungen være helt uavhengig.

Status

Selv om sjakalvåker kun finnes i det helt sørlige Afrika, er dette en vanlig rovfugl i foretrukne habitater. Populasjonen er stabil, tallene er høye og det er ingen umiddelbare trusler mot arten. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter