Beskrivelse
Brunbaza (Aviceda jerdoni) er en karakteristisk rovfugl som finnes i deler av det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia. Denne rovfuglen måler vanligvis rundt 41–48 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 109–117 cm. Den har en distinkt topp på hodet og en brunlig rygg. Undersiden er hvit med brede brune tverrstriper. Hannfuglen har et grått ansikt, mens hunnfuglen har et brunt ansikt. Brunbaza kan skilles fra andre rovfugler på sin unike fjærdrakt og den tydelige toppen, som ofte er reist når fuglen er på vakt. Det finnes flere underarter som varierer noe i størrelse og farge.
Habitat og nisje
Denne arten foretrekker subtropiske og tropiske fuktige lavlandsskoger, og finnes ofte ved skogkanter eller åpne områder. Brunbaza lever hovedsakelig av store insekter, spesielt gresshopper og sikader, men spiser også små fugler, reptiler og amfibier. Jaktteknikken innebærer en blanding av å sveve og å stupe ned fra en gren for å fange byttet, og den er smidig nok til å kunne fange insekter i luften.
Atferd
Brunbaza er finner man vanligvis alene eller i par, men kan av og til sees i små familiegrupper. Den er kjent for å ha en stille og beskjeden atferd, og går ofte ubemerket hen i sitt naturlige habitat. Dens flukt er langsom og svevende, med sporadiske dype vingeslag, og den svever ofte på termiske oppdrifter. Til tross for artens store utbredelsesområde er arten relativt sjelden, noe som gjør observasjoner betydelige for fuglekikkere og forskere.
Hekking
Hekkesesongen for brunbaza varierer geografisk, men forekommer vanligvis fra februar til mai. Arten bygger et lite, plattformaktig reir av kvister, høyt oppe i kronene på store trær. Hunnen legger vanligvis 2–3 egg, som hovedsakelig ruges av henne, selv om begge foreldrene er involvert i matingen av ungene. Inkubasjonstiden varer i omtrent 32–35 dager, og ungene forlater reiret omtrent 40-42 dager etter klekking.
Status
Brunbaza er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Den er uvanlig eller sjelden i hele sitt utbredelsesområde, og bestanden antas å være i tilbakegang, noe som kan endre statusen til en mer truet kategori. De viktigste truslene inkluderer tap av habitat på grunn av avskoging og fragmentering av skogområder. Bevaringsarbeid er avgjørende for å opprettholde dens naturlige habitater og sikre bærekraftige populasjoner.
Bilder
