Vepsevåk

Vepsevåk (Pernis apivorus) er en middels stor rovfugl som hekker over store deler av Europa og deler av Vest-Asia, og som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Den har en lengde som varierer fra 52 til 60 cm og et vingespenn på 118 til 150 cm. Arten viser kjønnsdimorfisme, og hunnfuglene er generelt større enn hannfuglene. Fjærdrakten kan variere mye mellom individer; fra mørk brun og brungrå til relativt lys, ofte med en stripet underside. Denne arten kan forveksles med musvåk (Buteo buteo) på grunn av lignende størrelse og utseende, selv om de ikke er nært beslektet. Vepsevåken kan skilles fra musvåk ved å ha en lengre hals, et mindre hode med tynnere nebb, distinkte gule øyne, og det unike mønsteret i fjærdrakten.

Vepsevåken lever primært av larvene og bolene til sosiale insekter, spesielt vepser og bier. Den har tilpasset seg til dette kostholdet ved å ha sterke klør til å grave ut insketbol og spesialiserte nesebor for å unngå stikk. I tillegg til insekter, spiser den av og til små pattedyr, fugler og reptiler. Vepsevåken foretrekker løv- og blandingsskoger, gjerne tilknyttet åpne områder hvor den kan jakte. Den kan også finnes i jordbruksområder, hvor den drar nytte av de store mengdene med insekter som ofte finnes der.

Vepsevåken er kjent for sin hemmelighetsfulle natur, og lever som regel alene utenom hekkesesongen. Den har en distinkt flukt, preget av sakte vingeslag mellom perioder med gliding. Denne arten er relativt stille, selv om den kan avgi høyfrekvent lyder i hekkesesongen. Vepsevåker er også kjent for å ha en fjærdrakt som etterligner andre rovfugler, da spesielt musvåk. Dette kan være en mulig strategi for å unngå predasjon og konkurranse.

Vepsevåken er en langdistansetrekkfugl. Den trekker fra Europa og Vest-Asia til Afrika sør for Sahara, og dekker avstander på opptil 10 000 km. Trekket forekommer to ganger i året, da reisen sørover starter i august og september, og returen til Europa foregår i april og mai. Denne arten er kjent for å trekke sammen i store flokker på visse punkter under reisen, og utnytter varme luftstrømmer for å spare energi under lange flyvninger.

Hekkesesongen for vepsevåk starter i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Arten er monogam og danner langsiktige parforhold. De bygger store reir i trær, og bruker dem ofte på nytt i påfølgende år. Hunnen legger 1-2 egg, som ruges i omtrent 30-35 dager. Begge foreldrene deler på rugingen og matingen av ungene. Ungene forlater reiret omtrent 35-40 dager etter klekking, men de kan forbli avhengige av foreldrene i noen uker etterpå.

Vepsevåk er for tiden klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Selv om bestanden regnes som stabil globalt, møter den på trusler som habitatødeleggelse, ulovlig jakt og bruk av plantevernmidler, som kan redusere bestanden av insekter. 

I Norge er vepsevåken fåtallig og hekker spredt, da hovedsakelig på Sørøstlandet. Det ble i 2015 anslått å være mellom 1000 og 2000 reproduserende individer i Norge. Bestandsendringer er foreløpig ukjent, men på grunn av den lille bestanden av vepsevåk i Norge er den klassifisert som nær truet på den norske rødlista for arter.