Hærfugl

Hærfugl (Upupa epops) er en distinkt og unik fugl som er godt utbredt over Europa, Asia og Nord-Afrika. Den har et langt, slankt, svakt buet nebb, og en fremtredende fjærkam som den kan heve og senke. Fjærdrakten er en kombinasjon av oransje, svart og hvit, der kroppen hovedsakelig er dekket av en varm, rustoransje farge. Vingene og halen har svarte og hvite striper. Den måler rundt 25-32 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 44-48 cm. Den kan skilles fra kanelhærfuglen (Upupa africana), som finnes i Afrika sør for ekvator, på sin lysere oransjefarge og tilstedeværelsen av hvitt mot de svarte tuppene på fjærkammen. Kanelhærfugler er heller ikke trekkfugler, mens hærfuglen er trekkfugl over store deler av sitt utbredelsesområde.

Hærfugler lever i en rekke forskjellige miljøer, inkludert skoger, savanner og gressmarker, samt kultiverte områder som frukthager og vingårder. De finnes ofte i regioner med myk jord, noe som er viktig for matsøket til arten. Kostholdet består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. De stikker sine lange nebb i bakken, dødt løv eller til og med dyremøkk for å finne bytte. De er spesielt glad i biller og larver, men vil også spise små reptiler og amfibier når sjansen byr seg.

Hærfugler lever alene eller i par, med unntak av hekkesesongen når de kan sees i små familiegrupper. De er kjent for sitt unike, bølgende fluktmønster, som kan ligne noe på en sommerfugl. Disse fuglene er også ganske vokale, og produserer en distinkt «oop-oop-oop» lyd, som er opprinnelsen til det engelske navnet deres «hoopoe». Denne lyden gjentas ofte flere ganger og kan høres over lange avstander.

Hærfugler er som oftest trekkfugler. Populasjoner fra de nordlige delene av utbredelsesområdet, som Europa og Nord-Asia, trekker til tropiske og subtropiske regioner om vinteren, og reiser så langt som Sentral-Afrika og Sør-Asia. Trekket skjer vanligvis sent på sommeren og høsten, og fuglene returnerer til hekkeområdene om våren. Under trekket hender det at hærfguler også dukker opp som sjeldne gjester her i Norge. I overvintringsområdene finnes det individer som er stedbundne hele året og som derfor ikke trekker nordover for å hekke.

Hekkesesongen for hærfuglen varierer etter region, men foregår gjerne fra april til august. Hærfugler er hullrugere, og bruker ofte hull i trær, naturlige vegger eller til og med i menneskeskapte strukturer. Hunnfuglen legger mellom 5 til 12 egg, som hun ruger på i omtrent 15 til 18 dager. Under rugeperioden bringer hannfuglen mat til hunnen. Når eggene klekkes, er ungene altrikiale, noe som betyr at de fødes hjelpeløse og krever betydelig foreldrerpleie. Begge foreldrene mater ungene, som forlater redet etter omtrent 26 til 29 dager.

Hærfuglen er for øyeblikket klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at det ikke er noen umiddelbar fare for betydelig nedgang i bestanden. Lokale populasjoner kan imidlertid være truet av habitatødeleggelse, bruk av plantevernmidler i landbruket og menneskelig forstyrrelse.