Opp

Banantoko

(Tockus leucomelas)

Beskrivelse

Banantoko (Tockus leucomelas) er en neshornfugl som hører hjemme i det sørlige Afrika. Den kan nå en lengde på 48-60 cm. Nebbet er langt og gult med en svak påsats på toppen. Påsatsen er større hos hannene. Buken er hvit, mens ryggen og vingene er sorte med hvite flekker og striper. Det grå og hvite hodet har en sort stripe som går tvers over fra nebbet mot nakken. Den kan ligne ganske mye på gulnebbtokoen i Øst-Afrika (Tockus flavirostris), men banantokoen har rosa hud rundt øynene mens gulnebbtokoen har grå-sort hud rundt øynene. De hvite flekkene på vingene er normalt også pakket tettere sammen hos banantokoen.

Habitat og nisje

Banantokoer foretrekker tørre habitater og er vanligst å finne i løvskoger, busklandskaper og åpne tornete landskaper. De blir ofte observert på bakken hvor de leter etter insekter, edderkopper, skorpioner og frø. I tørketiden spiser de hovedsakelig maur og termitter. Små øgler, slanger og gnagere er også inkludert i dietten. De er mest aktive tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen, selv om de ofte kan være aktive hele dagen. De er normalt sett alene, i par eller i mindre flokker.

Hekking

Redet plasseres i et hulrom i et tre. Hulrommet vil lukkes nesten helt igjen mens hunnen stenges inne. Der vil hun legge tre til fire egg. Hun vil ruge eggene i ca. 25 dager mens hannen mater henne gjennom en liten åpning. Etter at ungene har klekket vil moren fortsette å bo i hulrommet og mate dem med oppgulp i tre uker før hun selv bryter seg ut og forlater redet. Ungene lukker deretter igjen inngangen fra innsiden og vil fortsette å bo i redet i ytterligere 40-45 dager mens begge foreldrene aktivt mater dem gjennom en liten åpning. Etter at de forlater redet, vil ungene tilbringe noen dager sittende på grener i nærheten før de tar til vingene. De blir kjønnsmodne etter ett år.

Status

Banantoko er en ganske vanlig og tallrik fugl og kan tilpasse seg rimelig godt til mennesker. Den er ofte ganske tam på campingplasser og rasteplasser i parker og reservater, hvor den ofte kommer tett inn på mennesker for å få mat. Det er ingen umiddelbar trussel mot arten og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter