Goliathegre

Goliathegre (Ardea goliath) er den største av alle hegrearter. Den når en høyde på 135-150 cm og et vingespenn på 210-230 cm. Den finnes hovedsakelig i det subsahariske Afrika, der utbredelsen er omfattende, men det finnes også populasjoner på den sørvestlige enden av den arabiske halvøy, kystområdene av Irak, sørlige Iran, samt deler av østlige India og Bangladesh. Den er lett å skille fra andre store hegrearter, som den ofte deler habitat med. Den har et stort nebb. Hodet, halsen og undersiden er rødbrun til kastanjebrun. Fremre del av halsen og brystet har svarte og hvite striper. Ryggen og vingene er grå. Kjønnene ligner hverandre, men hunnen er vanligvis mindre.

Goliathegren er en av de mest vannkjære artene blant hegrene, da den sjelden beveger seg langt fra vann. Når den flyr, vil den også helst fly over eller langs vann. Den kan finnes nær alle typer vannhabitater, både ferskvann og saltvann. Det omkringliggende habitatet kan variere fra åpne landskap til tette skoger. Den foretrekker habitater med mindre forstyrrelser fra mennesker. Goliathegrer blir ofte observert stående eller langsomt vandrende i grunt vann mens de leter etter bytte. Typisk bytte er store fisker, men den spiser også frosker, øgler, slanger, gnagere og krabber. Den vil også spise åtsel.

Goliathegrer er svært territoriale og tillater sjelden andre individer inn i territoriet sitt. Mer enn én goliathegre blir vanligvis bare observert hvis det er et hekkepar eller hvis det er ungfugler til stede. Hekkesesongen er som oftest i løpet av regntiden, men den kan hekke hele året i noen områder. Den kan også la være å hekke noen år, avhengig av forholdene. Par hekker hovedsakelig alene, men kan i noen områder hekke i mindre kolonier, samt i kolonier med andre fuglearter. Øyer blir ofte valgt som reirplasser. Reirene er store plattformer laget av kvister og siv, som vanligvis plasseres i trær, busker eller sivbed. Hunnen legger 2-5 egg, som ruges av begge kjønn i 24-30 dager. Begge foreldrene tar seg av ungene, som forlater redet etter et sted mellom 40-80 dager. Vanligvis er det bare én eller to av ungene som når uavhengighet.

Goliathegren har en stor utbredelse i Afrika og er svært vanlig i deler av sitt utbredelsesområde, som Øst-Afrika, og mer sjelden i andre deler, som Vest-Afrika. Antallet har økt i Sør-Afrika på grunn av opprettelsen av demninger og reservoarer. Den hekker trolig ikke lenger i Iran, India og Bangladesh. Samlet sett anses bestanden som stabil, og den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.