Kuhegre

Kuhegre (Bubulcus ibis) er en kraftig bygd og middelsstor hegre. Den er hører opprinnelig hjemme i Afrika, sørlige Europa og Midtøsten. I løpet av de siste 100 årene har den også spredt seg til Amerika, der den nå har et omfattende utbredelsesområde både i Nord- og Sør-Amerika. Den kan bli opptil 46-56 cm lang og har et vingespenn på 88-96 cm. Nebbet er gult, og fjærdrakten er helhvitt utenom hekketiden. I hekketiden får den oransje til lysebrune flekker på toppen av hodet og nakken, på brystet og på ryggen. Nebbet, øynene og beina blir også skarpt røde i en kort periode før parring. Arten ligner mye på bøffelhegre (Bubulcus coromandus) som finnes i store deler av det tropiske Asia og Australasia, og de to betraktes ofte som underarter av samme art. Den mest åpenbare forskjellen mellom de to artene er hvor omfattende de oransje til lysebrune flekkene er i hekketiden, da de dekker hele hodet, nakken og halsen hos bøffelhegren (og ikke kun nakken og toppen av hodet). Nebbet til bøffelhegren er også generelt lengre.

Kuhegre har en tett tilknytning til store beitedyr, ettersom de lever av insekter og andre små dyr som blir forstyrret av de større dyrene. Siden beitedyr ofte er å finne i åpne habitater som gressletter og savanner, er det gjerne også der man finner kuhegre. Typiske ville arter man gjerne ser sammen med kuhegre er elefanter, bøfler og ulike antiloper, men arten observeres som oftest av mennesker rundt tamt buskap. Den finnes derfor overalt der det er buskap, så lenge klimaet ikke er for barskt eller kaldt. Som andre arter av hegrer, vader også kuhegre i grunt vann og kan lete etter mat der, men den trenger ikke å være i nærheten av vann så lenge det er store planteetere i nærheten.

Kuhegre, sammen med bøffelhegre, er de mest sosiale hegreartene. De lever sammen i store flokker, og hekker i kolonier. De danner ofte kolonier der andre arter av hegrer allerede er etablert. Hekketiden varierer med region, men forekommer gjerne under våren og sommermånedene. Hekkepar dannes når fuglene ankommer hekkekolonien. Hekkekolonier av kuhegre finner man ofte i nærheten av vann, men det finnes unntak. Reirene til de forskjellige parene er ofte tett inntil hverandre i kolonien, og de kan bygges oppe i trær, i busker eller i siv. Reiret bygges av både hannen og hunnen og består av kvister. Noen ganger gjenbrukes reir fra tidligere år. Det legges et sted mellom 1-9 egg (vanligvis 3-4), og de ruges i 21-26 dager av begge foreldrene. Hunnene kan også legge noen egg i reirene til andre kuhegrer. Ungene forlater reiret når de er rundt 30 dager gamle og er helt selvstendige når de er rundt 45 dager gamle.

Kuhegre er en svært vellykket art. På grunn av dens tilknytning til buskap trives den godt i nærheten av mennesker og har økt utbredelsesområdet sitt betydelig de siste 100 årene. Den etablerte seg først i Amerika på 1930-tallet og har siden raskt utvidet utbredelsen sin over store deler av både Nord- og Sør-Amerika. På grunn av varmere klima fortsetter den å utvide utbredelsen sin til områder lenger nord både i Eurasia og Amerika. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, der den sammenfattes med bøffelhegren som én enkelt art.