Beskrivelse
Hadadaibis (Bostrychia hagedash) er en mindre ibisart som finnes over det meste av det subsahariske Afrika. Den når en lengde på 65 cm. Utseendemessig fremstår den som brunlig til grå i fragen. Deler av fjærdrakten er glansfull og iriserende, som primært viser rike nyanser av grønt og lilla når den treffes av lys. Fuglens lange, nedoverbøyde nebb er mørkt med en sterk rødfarge på toppen av overnebbet. Den er godt kjent for sin distinkte og høye lyd, som ofte høres ut som «haa-haa-haa-de-dah». Denne lyden kan høres fra tidlig morgen til sent på kvelden (noen ganger til og med om natten) og har gitt inspirasjon til artens navn.
Kosthold og habitat
Hadadaibisen trives i en rekke miljøer. Selv om den naturlig foretrekker åpne gressletter og våtmarker, har den vist seg å lykkes godt i urbane områder, inkludert parker og store hager. Kostholdet inkluderer ulike insekter, meitemark, små øgler, amfibier og småfisk. Foragingadferden kjennetegnes ved en metodisk utforskning i fuktig jord med sitt lange nebb. Dette lar den lokalisere og trekke ut bytte med svært høy effektivitet. I urbane landskap observeres hadadaibisen ofte på matjakt i godt vannede plener og velstelte hager, noe som indikerer dens evne til å utnytte nye matkilder i endrede miljøer.
Hekking
Hadadaibiser sees ofte i flokker. De er monogame i hekkesesongen, og danner sterke parforbindelser. Hekkesesongen varierer avhengig av regionen. Imidlertid hekker den som oftest i regntiden, da denne perioden gir rikelig med matressurser som er nødvendige for å oppdra ungene. I mange deler av utbredelsesområdet tilsvarer dette perioden fra mars til mai, og igjen fra august til november. I løpet av hekkesesongen er hadadaibiser kjent for sin økte vokale aktivitet og iøynefallende reiratferd. De bygger store reir av kvister i trær, ofte i nærheten av vannkilder, både i avsidesliggende og urbane områder. Et typisk kull består av 2-4 egg, og begge foreldrene er involvert i å ruge eggene og ta vare på kyllingene. Ungene forlater reiret ca. 40 til 45 dager etter klekking. Når de har forlatt rieret kan de unge ibisene fortsatt være avhengige av foreldrene sine en stund til for å lærer seg å fly, samt jakte etter mat.
Status
Hadadaibisen står ikke overfor noen umiddelbare trusler. Imidlertid er de pågående utfordringene med habitatødeleggelse og påvirkningene av urban ekspansjon potensielle bekymringer for artens fremtid. Det er essensielt å overvåke disse endringene for å sikre hadadaibisens fortsatte overlevelse både i dens naturlige og urbane habitater. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
