Rødvorteibis

Rødvorteibis (Pseudibis papillosa) er en mellomstor fugl som er hjemmehørende på det indiske subkontinentet, inkludert India, Nepal og Pakistan. Den er lett gjenkjennelig på sin mørkebrune fjærdrakt, en grønnaktig glans på vingene, og et distinkt rødt vortelignende parti på hodet som er unikt for denne arten. Fuglen har et langt buet nebb og rødlige bein, noe som bidrar til dens karakteristiske utseende. Voksne individer måler vanligvis omtrent 60-68 cm i lengde og har et vingespenn på 90-115 cm. Rødvorteibis observeres ofte i par eller små familiegrupper, og deres høye, distinkte rop er en vanlig lyd der man finner den.

Rødvorteibisen holder til i en rekke miljøer, inkludert våtmarker, myrer, elvebredder og jordbruksområder. Den sees ofte i åpne, tørre habitater nær vann, så vel som i urbane miljøer og nær menneskelige bosetninger. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, små reptiler, amfibier og en rekke virvelløse dyr. Ibisen leter etter mat ved å stikke nebbet i jorden, ofte ved å bruke en side-til-side bevegelse for å oppdage og fange byttedyr. Den er også kjent for å spise korn og frø, spesielt i jordbruksområder.

Hekkesesongen til rødvorteibis strekker seg vanligvis fra mars til oktober, med en topp i hekkeaktivitet i monsunperioden. Disse fuglene er monogame og danner langvarige parforhold. De bygger store kvistreir i høye trær, ofte nær vann, som de fôrer med mykere materialer som blader og gress. Hunnen legger vanligvis 2-4 egg, som ruges av begge foreldrene i omtrent 21-23 dager. Ungene blir født blinde og hjelpeløse, og er helt avhengige av foreldrene for mat og beskyttelse. Ungene forlater reiret omtrent 45-50 dager etter klekking.

Rødvorteibis er for øyeblikket oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Imidlertid står enkelte lokale bestander overfor trusler på grunn av habitatødeleggelse, forurensning og forstyrrelser fra menneskelige aktiviteter. Bevaringsarbeid fokuserer på å beskytte våtmarkshabitater og minimere påvirkningen fra jordbruksutvidelse og byutvikling.