Beskrivelse
Svartspett (Dryocopus martius) er en stor hakkespett med et utbredelsesområde som strekker seg over mye av det tempererte Eurasia. Den kjennes igjen på sin svarte fjærdrakt og røde krone. Hannfuglene har en helt rød krone, mens hunnfuglene har en mindre rød flekk på baksiden av hodet. Svartspetten når lengder på 45-55 cm og et vingespenn på 64-84 cm, noe som gjør den til den største hakkespetten i Europa og det tempererte Asia. Denne arten er en viktig nøkkelart i sitt økosystem, da den står for dannelsen av hull som senere brukes av en rekke andre fugler og pattedyr.
Habitat og nisje
Svartspetter holder hovedsakelig til i eldre naturskog, og viser en preferanse for løv- og blandingsskoger med en høy forekomst av gamle og døde trær. De livnærer seg primært på maur og maurlarver gravd ut fra under barken på trær, men de spiser også andre insekter, sevje fra trær, og av og til frukt. Deres kraftige nebb tillater dem å grave dypt inn i treverket for å nå frem til mat, og de etterlater da gjerne store rektangulære hull i trær som er lette å kjenne igjen.
Atferd
Svartspetter lever enslige liv utenom hekkesesongen. De er territorielle, og deres høye, distinkte rop kan høres over lange avstander når de kommunisere eller etablerer territorier. I flukt så kan de kjennes igjen på et karakteristisk bølgende flygemønster. Disse spettene er også kjent for sin høylytte tromming, der de tapper raskt på trestammer med nebbet for å etablere territorium eller tiltrekke seg make.
Hekking
Hekkesesongen begynner sent på vinteren til tidlig på våren. Svartspetter er monogame og returnerer ofte til det samme reiret årlig. Reir konstrueres i store hulrom som graves ut i trær. Her legges det 3-5 egg per kull, og begge foreldrene deler på rugingen over en periode på omtrent 12-14 dager. Perioden det tar før ungene er flygedyktige varer rundt 3-4 uker. I løpet av denne tiden mater begge foreldrene ungene, primært med maur.
Status
Svartspett er for øyeblikket oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, og nyter godt av en stor populasjonsstørrelse, et vidt utbredelsesområde, og en god tilpasningsevne til ulike skogsmiljøer. Imidlertid kan lokale populasjoner påvirkes av habitatødeleggelse og skogbrukspraksis der gamle og døde trær fjernes.
Bilder
