Beskrivelse
Svartdrongo (Dicrurus macrocercus) er en distinkt fugl kjent for sin glinsende sorte fjærdrakt og kløftede hale. Den finnes i store deler av Sør-, Øst-, og Sørøst-Asia. Denne drongoen måler omtrent 26-31 cm i lengde. Den har et robust nebb og mørke røde øyne. Den ble en gang ansett som en underart av den afrikanske savannedrongoen (Dicrurus adsimilis), og de to er svært like i utseendet. Svartdrongoen har en lengre hale, og voksne individer har en karakteristisk hvit fekk ved basen av nebbet. Denne hvite flekken skiller den også fra askedrongoen (Dicrurus leucophaeus), en annen art som ofte kan ligne.
Habitat og nisje
Svartdrongoen finnes i en rekke habitater, og unngår bare de tørreste ørkener og tetteste skoger. Den sees ofte i savanner og gressletter med spredte trær, i tillegg til plantasjer, hager og parker. Svartdrongoen har et allsidig kosthold, som hovedsakelig består av insekter som den dyktig fanger i flukt. Av og til kan den også fange og spise mindre virveldyr som små reptiler, fisk og fugler.
Trekk
Svartdrongo er stasjonær over det mest av utbredelsesområde, men nordlige populasjoner er trekkfugler som migrerer til sørligere områder utenfor hekkesesongen. Migrerende populasjoner finnes i Kina og på Koreahalvøya i øst, samt i det nordlige Pakistan og Afghanistan i vest.
Hekking
Hekkesesongen til svartdrongo strekker seg gjerne fra mars til august, men dette kan variere med geografisk lokalitet. Redet, en liten kopp laget av kvister og edderkoppsilke, plasseres vanligvis i forgreningen på et tre. Hunnen legger 2 til 5 egg, som ruges av begge foreldrene over en periode på omtrent 15-18 dager. Ungene forlater redet innen 16-22 dager etter klekking, og begge foreldre er involvert i matingen av ungene. Svartdrongoen er kjent for å være svært aggressiv mot større fugler når den forsvarer hekkeområdet, og blir ofte sett mens den jager bort rovfugler som er mye større.
Status
Svartdrongo er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Dette er en vanlig art med en stabil populasjon, og står for øyeblikket ikke overfor noen betydelige trusler. Dens tilpasningsevne til ulike habitater bidrar til dens motstandsdyktighet.
Status
