Beskrivelse
Buskfluesnapper (Cyornis tickelliae) er en liten og fargerik spurvefugl som finnes over store deler av det indiske subkontinentet, inkludert Sri Lanka. Den måler omtrent 14–15 cm i lengde, med et vingespenn på mellom 20–25 cm. Den veier rundt 12–18 gram. Voksne hannfugler har en knallblå overside, oransje hals og bryst, og en hvit mage. Hunnfugler har en mattere blåfarge, og er blekere oransje på undersiden. Denne arten er svært lik mange andre asiatiske blåfargede fluesnappere, men utbredelsesområdet overlapper ikke med de fleste av disse. Et unntak er nymfefluesnapperen (Cyornis rubeculoides), som kan skilles ved at buskfluesnapperen har en mer omfattende oransjefarge på brystet og mangler det blå halspartiet til nymfefluesnapperen.
Habitat og nisje
Buskfluesnapperen holder til i ulike skogmiljøer, inkludert løvfellende og eviggrønne skoger, samt sekundærvekst og hager. Den finnes ofte nær vannkilder og foretrekker lavere til middels høytliggende områder, selv om den noen ganger kan sees i skoger ved foten av fjell. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, inkludert biller, larver og andre små virvelløse dyr. Fuglen er smidig i næringssøket, og kan ofte sees fange insekter i luften eller plukke dem fra blader. Den stuper gjerne fra en kvist når den fanger bytte i luften, og viser imponerende luftakrobatikk.
Hekking
Hekkesesongen for buskfluesnapper varierer etter region, men forekommer vanligvis fra april til august. I denne perioden viser hannfuglene kurtiseatferd, som inkluderer sang og luftakrobatikk, for å tiltrekke seg hunnfugler. Reiret bygges i hulrom i trær, i naturlige sprekker, eller noen ganger i menneskeskapte strukturer. Reiret er koppformet og konstruert av kvister, gress og blader, ofte foret med finere materialer. Hunnen legger 3–5 egg, som ruges i omtrent 12–14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater reiret cirka 14–16 dager etter klekking.
Status
Buskfluesnapper er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Den er relativt utbredt og vanlig i hele sitt utbredelsesområde, og det er ingen store trusler som vil gi en betydelig nedgang i bestanden. Imidlertid utgjør tap av habitat på grunn av avskoging og urbanisering potensielle fremtidige risikoer for lokale bestander.