Kråke

Kråke (Corvus cornix) er en mellomstor fugl med et utbredelsesområde som strekker seg fra Europa til Sentral-Asia. Den måler omtrent 48-52 cm i lengde, med et vingespenn på rundt 98 cm. Kroppen til kråka er hovedsakelig grå, med svart hode, hals, vinger, hale og nebb. Denne unike fjærdrakten skiller den fra flere andre kråkearter, som ofte er helt sorte, deriblant  svartkråka (Corvus corone), som av og til dukker opp i Norge som sjelden gjest. Kråke og svartkråke ble tidligere ansett som underarter av samme art. Imidlertid har genetiske analyser ført til atde nå er anerkjent som separate arter.

Kråke og svartkråke møtes og hybridiserer til en viss grad der utbredelsesområdene overlapper, men hybrider er ikke like godt tilpasset til å overleve som de rene variantene av artene. I Europa finnes kråke i Nord-, Sentral- og Øst-Europa, samt i Skottland og Irland, mens svartkråke finnes i Vest-Europa, samt i England og Wales i Storbritannia. Svartkråke finnes også lenger øst i Asia, fra der hvor utbredelsesområdet til kråke slutter i Sentral-Asia. Dermed befinner vår art av kråke seg mellom to separate populasjoner av svartkråke.

Kråka er en allsidig fugl som lever i en rekke miljøer, fra urbane områder til skoger, kystområder og kulturlandskap. Den er altetende og kostholdet inkluderer insekter, små pattedyr, åtsler, korn, i tillegg til avfall fra mennesker, noe som demonstrerer artens tilpasningsevne i matveien. Kråker bruker en rekke teknikker for å få tilgang til mat, som for eksempel å slippe skjell fra høyder slik at de åpnes når de treffer bakken.

Kråker er blant de mest intelligente fugleartene, og viser bemerkelsesverdige problemløsningsferdigheter og tilpasningsevne. De er kjent for sin evne til å bruke verktøy for å skaffe mat og løse komplekse puslespill, noe som er sjeldent blant fugler. Sosialt er kråkene også svært samhandlende og kooperative, og samles i grupper både for å slappe av om natten og når de skal forsvare territorier. De kommunisere effektivt med andre gruppemedlemmer gjennom et sofistikert system av lyder og signaler, og de samarbeider gjerne for å løse problemer. Kråker kan i tillegg etterligne flere forskjellige lyder, inkludert lyder de plukker opp fra menneskelig aktivitet.

Kråka er en delvis trekkfugl, der noen populasjoner trekker over relativt korte avstander. Fugler fra de kaldere regionene lengst nord og øst trekker sørover om vinteren, mens populasjoner i mildere klima har en tendens til å holde seg stasjonære. I Norge trekker flere fugler ut mot kysten eller til byer om vinteren, mens noen forlater landet og drar sørover mot Danmark, Tyskland, eller De britiske øyer. De returnerer gjerne i mars-april.

Hekkesesongen starter typisk i mars eller april, men dette kan variere med geografisk tilhørighet. Reir blir ofte konstruert i høye trær, men kan også finnes på klipper og bygninger. Hunnfuglen legger vanligvis 4-5 egg, som ruges på i omtrent 18 dager. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter omtrent 4-5 uker. Et interessant aspekt ved kråka under hekkesesongen er deres felles forsvar av hekkeområder, der nabokråker kommer sammen for å beskytte hverandres reir fra rovdyr.

Kråke er en vanlig og godt utbredt fugl, og den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste (der den vurderes sammen med svartkråke). Til tross for trusler som tap av habitat og forurensning i noen områder, drar kråka nytte av sin tilpasningsevne og store utbredelse. Artens populasjon er stabil eller økende i mange regioner, takket være dens varierte kosthold og evne til å klare seg godt i urbane miljøer.