Svartkråke

Svartkråke (Corvus corone) er en mellomstor kråke som hører hjemme i Vest-Europa og Øst-Asia. Den måler omtrent 48-52 cm i lengde og har et vingespenn på 84-100 cm. Voksne fugler er helt svarte med et glinsende skjær i fjærdrakten, som skiller den fra vår egen kråke (Corvus cornix), som har en grå kropp og svart hode, vinger og hale. Disse to artene ble tidligere ansett for å være underarter av samme art. Imidlertid har genetiske analyser ført til at svartkråke og kråke nå anerkjennes som to distinkte arter.

Begge artene møtes og hybridiserer til en viss grad der utbredelsesområdene overlapper, men hybrider er ikke like godt egnet til å overleve som ikke-hybrider. I Europa finnes svartkråke i Vest-Europa, samt England og Wales i Storbritannia, mens kråke finnes i Nord-, Sentral- og Øst-Europa, i tillegg til Skottland og Irland. Svartkråke finnes også videre østover fra der kråkas utbredelsesområde ender i Sentral-Asia. Populasjonene av svartkråke er dermed adskilt og splittet av den vanlige kråka.

Svartkråker kan finnes i ulike habitater, som urbane områder, skoger, kulturlandskap og kystregioner. De er svært tilpasningsdyktige og opportunistiske i matveien. Kostholdet inkluderer åtsler, insekter, frø, frukt, små pattedyr, egg, og til og med matavfall i urbane miljøer. Arten viser en bemerkelsesverdig problemløsningsevne når den skal ha tak i mat, og vil ofte ta i bruk verktøy eller smarte løsninger, som å slippe harde skalldyr eller nøtter fra høyder for å knuse dem.

Svartkråker er kjent for sin høye intelligens og komplekse sosiale atferd. De kan løse gåter, bruke verktøy og til og med gjenkjenne menneskeansikter, og dermed også huske indivder som utgjør en trussel. Disse kråkene deltar ofte i samarbeid og sosial lek, og viser sterke familiebånd og sosiale strukturer. De kommuniserer ved hjelp av varierte vokaliseringer og kroppsspråk, noe som bidrar til å opprettholde sosial samhørighet. Svartkråker er også kjent for å leke kun for gøy, som å skli ned snødekte tak eller spille kasteleker med hverandre.

Svartkråker er stort sett stedbundne, som betyr at de ikke foretar lange trekkreiser. Imidlertid har noen populasjoner i de nordligste delene av utbredelsesområdet, da spesielt i Asia, en tendens til å trekke sørover under harde vinterforhold for å få økt tilgang på mat.

Hekkesesongen for svartkråke begynner vanligvis tidlig på våren. De bygger store reir av kvister og fôrer dem med mykere materialer som fjær og mose. Reirene plasseres vanligvis høyt i trær eller på klipper. Hunnen legger 3-6 egg, som hun ruger i omtrent 18-21 dager. Begge foreldrene er involvert i å mate ungene, som forlater reiret etter ca. 4-5 uker. Unge kråker kan bli hos foreldrene i flere måneder for å lære essensielle evner for videre overlevelse.

Svartkråke er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste (der den vurderes sammen med vanlig kråke), noe som indikerer at den ikke anses som truet. Dens tilpasningsdyktige natur og vide utbredelse bidrar til en stabil og trolig økende bestand. Imidlertid kan habitatødeleggelse og forfølgelse fra mennesker i visse områder utgjøre lokale trusler.