Tykknebbkråke

Tykknebbkråke (Corvus macrorhynchos), også kjent som jungelkråke i mange deler av utbredelsesområdet, er en stor kråke som finnes i store deler av Asia, inkludert India, Kina, Japan og Sørøst-Asia. Dette er en robust fugl med en lengde på omtrent 46-59 cm og et vingespenn på mellom 100-130 cm. Et av de mest karakteristiske trekkene ved denne arten er dens massive og tykke nebb, som er svart og litt buet. Fjærdrakten er helt svart og har en blank glans som kan fremstå lilla- eller blåaktig i direkte sollys. Sammenlignet med lignende arter, som huskråke (Corvus splendens) og svartkråke (Corvus corone), er tykknebbkråken betydelig større og har et kraftigere nebb. I tillegg er dens vokaliseringer dypere og mer gutturale.

Tykknebbkråken er svært tilpasningsdyktig og trives i flere forskjellige habitater, fra tette skoger og landlige områder til mer urbane miljøer. Denne kråken er altetende og har et variert kosthold, som inkluderer insekter, små pattedyr, fugler, frukt, frø og menneskelig matavfall. Den er svært opportunistisk i matveien, og observers ofte på å utkikk etter hva den kan spise i urbane områder. Det store nebbet hjelper til med å bryte opp harde nøtter, samtidig som det også gir tilgang på mat som andre fugler ofte ikke får tak i.

Tykknebbkråken er, som de fleste andre kråker, kjent for sin intelligens, og viser avanserte evner til å løse problemer og bruke verktøy. Disse kråkene har blitt observert mens de bruker pinner for å trekke ut insekter fra trestammer, i tillegg til å slippe nøtter på harde overflater for å knekke dem. Arten er også kjent for å kunne etterligne menneskelig tale og andre lyder.

Tykknebbkråker er svært sosiale og kan danne store flokker, spesielt utenom hekkesesongen. De kommuniserer ved hjelp av et komplekst system av vokaliseringer og kroppsspråk, og etablerer sosiale hierarkier og samarbeidsatferd innenfor grupper. Disse gruppene består gjerne av beslektede individer hvor medlemmene hjelper hverandre med ulike oppgaver, som oppfostring av unger og forsvar av territorier.

Hekkesesongen for tykknebbkråke varierer med geografisk lokasjon, men finner vanligvis sted mellom mars og juli. De er monogame og danner langvarige parforhold. Reirene bygges vanligvis høyt oppe i trær ved hjelp av kvister og andre plantematerialer, og fores med mykere stoffer som gress og fjær. Et typisk kull består av 3-5 egg, som ruges av hunnen i omtrent 17-19 dager. I løpet av denne perioden gir hannen mat til hunnen. Når eggene klekkes, er begge foreldrene involvert i mating og stell av ungene. Ungene forlater reiret etter cirka 30-35 dager. Deretter blir de gradvis mer uavhengige, men kan bli værende i familiegruppen for en lengre periode.

Tykknebbkråke er oppført som livskraftig av IUCN. Arten anses ikke som truet, hovedsakelig på grunn av dens tilpasningsdyktighet og store utbredelse. Imidlertid møter den utfordringer i noen urbane områder, som forfølgelse av mennesker på grunn av skader på avlinger og dens tidvis uønskede tilstedeværelse tett på menneskelige bosetninger.