Beskrivelse
Gresshoppesanger (Locustella naevia) er en liten sky sanger som hekker i Eurasia. Den overvintrer i Vest-Afrika og Nord-Afrika, samt India. I Norge er den relativt sjelden og den største bestanden holder til i Rogaland. Den blir 12-12,5 cm lang. Den er lyst olivenbrun, og undersiden er blekere enn oversiden. Halefjærene er rødbrune. Fjærene på rygg og vinger har mørke flekker. Den har en noe utydelig lys øyestripe bak øyet. Det tydeligste kjennetegnet til gresshoppesangeren er sangen, som høres veldig ut som en gresshoppe (derav navnet). Sangen kan vare fra noen sekunder til flere minutter uten stands. Sangen kan også øke og synke i volum mens fuglen synger.
Habitat og nisje
Gresshoppesangeren foretrekker å leve i gresslandskap, busklandskap, takrør og andre liknende åpne landskaper, ofte i nærheten av vann Den spiser insekter, edderkopper og andre småkryp. Den flyr sjeldent, men beveger seg skjult i vegetasjonen eller på bakken.
Hekking
Både hann og hunn av gresshoppesanger bygger redet, og det plasseres lavt i enten høyt gress, buskas, siv og liknende vegetasjon. Redet lages av gress, strå og mose og størrelsen varierer. Fire til seks egg legges og de klekker etter rundt 14 dager. Ungene forlater redet etter 12-13 dager. Et hekkepar kan oppdra to kull i løpet av én hekkesesong. De er fult voksne etter ett år og det eldste kjente individet ble fem år.
Status
Gresshoppesangeren blir sjeldent sett og er veldig sky. Den blir oftest oppdaget på grunn av den unike sangen, men selv da er det vanskelig å få øye på den. Den er svært utbredt, og det er estimert at det finnes et sted mellom 3 og 6 millioner individer i naturen. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. I Norge er det kun 60-200 hekkende individer, og den er satt til nær truet på den nasjonale rødlista. Det er fire underarter av gresshoppesanger, og underarten som vi har i Norge er den vestlige gresshoppesangeren (L. n. naevia).
Bilder
