Tornsanger

Tornsanger (Curruca communis) er en liten spurvefugl som finnes over store deler av Europa, Vest-Asia og deler av Afrika. Den kjennes igjen på sin gråbrune rygg, hvite strupe og kastanjebrune vinger. Tornsangeren måler omtrent 12,5–14 cm i lengde med et vingespenn på 18–22 cm, og veier mellom 12–18 gram. Hannfuglene har et karakteristisk grått hode og et rødbrunt bånd på vingene, mens hunnfugler og ungfugler har et brungrått hode og er generelt mattere i fargene.

Sammenlignet med dens nære slektning mølleren (Curruca curruca), som er realtivt lik i utseende, er tornsangeren større med et mer robust nebb, har en mer markert rødbrun farge på vingene og mangler den veldefinerte mørke ansiktsmasken til mølleren. I tillegg er tornsangerens sang mer kvitrende og kompleks enn den mer monotone sangen til mølleren.

Tornsangeren holder til i åpne skogsområder, kratt, hekker og hager. Den trives i områder med tett buskas og er spesielt knyttet til bærbusker og lignende vegetasjon. Dietten består hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr i hekketiden, men den skifter til et kosthold rikt på bær og andre frukter på sensommeren og høsten. Denne endringen i kostholdet er tilpasset dens forberedelser til trekket sørover, da den får økt fettreservene. Tornsangeren leter vanligvis etter mat ved å plukke insekter fra løvverket eller ved å fange dem i luften, ofte ved å gjøre korte luftakrobatiske bevegelser.

Tornsangeren er en trekkfugl som reiser fra sine hekkeområder i Europa og Vest-Asia til overvintringsområder i Afrika sør for Sahara. Trekket begynner sent i august til tidlig i september, og fuglene vender tilbake til sine hekkeområder i april eller mai. Arten foretar en betydelig reise på opptil 5000 kilometer, og navigerer over Middelhavet og Sahara-ørkenen. Dens trekkruter påvirkes av rådende værforhold og geografiske barrierer, noe som kan føre til betydelige variasjoner i tid og veivalg mellom forskjellige populasjoner.

Hekkesesongen for tornsanger begynner sent i april og fortsetter til juli. Hannene etablerer territorier og tiltrekker hunner med sin karakteristiske sang og fluktoppvisninger, som inkluderer en opp-og-ned flagrende bevegelse. Reirene bygges vanligvis i tett buskas eller hekker, og er sammensatt av gress, blader, og foret med finere materialer som hår og fjær. Hunnen legger 4–5 egg, som er lysegrønne eller blåhvite med fine rødbrune flekker. Rugingen utføres hovedsakelig av hunnen og varer i omtrent 11–13 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater reiret omtrent 11–14 dager etter klekking. Ungene forblir avhengige av foreldrene for mat i flere uker etter at de har forlatt reiret.

Tornsanger er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som gjenspeiler dens store utbredelse og stabile til økende globale populasjon. Imidlertid er det observert lokale nedganger i enkelte bestander, hovedsakelig på grunn av tap av habitat og endringer i landbrukspraksis som reduserer tilgjengeligheten på egnede hekkeplasser og mat. Arten er også sårbar for ugunstige forhold langs trekkrutene, som kraftig vær, og habitatødleggelse i overvintringsområdene.