Sidensvans

Sidensvans (Bombycilla garrulus) er en iøynefallende spurvefugl med et hekkeområde som strekker seg fra skogkantene i Skandinavia, over det nordlige Russland, til Alaska og det nordlige Canada, noe som gjør den til en utbredt art over de kalde, boreale regionene. Den er kjent for sin distinkte fjærdrakt og sosiale atferd. Voksne sidensvanser når en lengde på omtrent 18-21 cm og veier rundt 55 gram. Sidensvansen kjennetegnes ved en brungrå fjærdrakt, som er myk og silkeaktig, en distinkt topp på hodet, en svart maske i ansiktet og en høy, tynn plystrelyd. I motsetning til sin nære slektning, einersidensvansen (Bombycilla cedrorum) i Nord-Amerika, har sidensvansen en rustrød farge under halen og distinkte gule og hvite markeringer på vingene.

Kostholdet til sidensvans består hovedsakelig av sukkerrike frukter det meste av året. I hekkesesongen vil de også spise insekter. De har en særlig forkjærlighet for rognebær og einebær. De holder til i boreale skoger, og om vinteren holder de seg i åpne, skogkledde områder der bær er rikelig. De klarer seg også godt i urbane miljøer der prydtrær med bær er vanlige. Dietten kan noen ganger føre til at sidensvanser blir beruset, eller til og med dødelig forgiftet, av å spise overmodne bær som har begynt å fermentere og produsere alkohol.

Sidensvanser er en irruptiv trekkfugl, noe som betyr at de ikke trekker årlig og trekkmønsteret er uforutsigbart. Trekket skjer som en respons på tilgjengeligheten av mat. De trekker i store nomadiske flokker, og kan bevege seg sørover eller bli værende i sitt hekkeområde, avhengig av hvor det er rikelig med bær. Deres trekkmønstre er derfor mer uberegnelige sammenlignet med andre fuglearter, og store flokker kan plutselig dukke opp i nye områder på jakt etter mat. I Norge kan sidensvansen forekomme over hele landet gjennom vinteren, og trekker gjerne nordøst til Finnmark, Nord-Sverige, Finland eller Russland for hekke om våren og sommeren.

Sidensvanser hekker i de nordlige skogene over Skandinavia, Finland, Russland, Alaska og Canada, og hekkesesongen starter gjerne rundt sen vår til tidlig sommer. De bygger reir i trær, og både hannfugler og hunnfugler deltar i byggingen av reiret, som blir laget av kvister og foret med mykere materialer som mose og fjær. Et typisk kull består av 4-6 egg, som blir ruget på i omtrent 13-14 dager. De unge forlater redet rundt 15-17 dager etter klekking, men forblir avhengige av foreldrene sine i flere uker deretter. Deres hekkeatferd er ikke like godt dokumentert som andre aspekter ved arten, da sidensvanser gjerne hekker på fjerne og ofte utilgjengelige habitater.

Sidensvans er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, og arten har en økende populasjonstrend. Den er utbredt over et stort område og har en stor populasjonsstørrelse. Det er ikke identifisert noen umiddelbare trusler som vil kunne ha betydelige og negative innvirkninger på arten.