Gulspurv

Gulspurv (Emberiza citrinella) er en art av buskspurv som finnes over det meste av Europa og i deler av Asia. Den er kjent for sin gule fjærdrakt og distinkte sang. Den måler omtrent 16-16,5 cm i lengde, og har et vingespenn på 23-29,5 cm. Hann- og hunnfugler ser ulike ut. Hannfuglene har en tydelig gul kropp, en brunlig rygg stripet med svart, og en kastanjerød overgump. Hunnfugler og ungfugler er mattere i fargene, med mindre gult og mer brunlige toner. Sangen til gulspurven er karakteristisk og velkjent for mange, og ofte beskrevet som å høres ut som den teller til syv, gjerne med en kort pause før syv: “en, to, tre, fire, fem, seks,…, syyyv.”

Gulspurv finnes primært i åpent landskap, jordbruksland og ved skogkanter. De tilpasser seg godt til ulike habitater, men foretrekker områder rike på hekker og busker for reirbygging. Dietten deres består hovedsakelig av frø, korn og insekter. I hekkesesongen blir insekter en viktig del av dietten, og gir viktige proteiner til ungene deres. Gulspurver søker ofte etter mat på bakken, men kan også plukke insekter fra blader.

Gulspurver i den nordligste delen av utbredelsesområdet, som i Troms og Finnmark, er delvis trekkfugler. Om vinteren kan de trekke sørover fra kaldere regioner for å finne mildere klima. Populasjoner i mer tempererte områder har en tendens til å være stedbundne og holder seg nær hekkestedene sine året rundt.

Hekkesesongen starter gjerne i begynnelsen av mai, og strekker seg gjennom sommeren. Hannfuglenes gule fjærdrakt blir enda gulere for å tiltrekke seg hunner i denne perioden. Gulspurver er monogame og danner par som holder sammen gjennom hekkesesongen. Hunnfuglen bygger et koppformet reir nær bakken, skjult i tett vegetasjon. Hunnen legger 3-5 egg per kull, som ruges ut i omtrent 12-14 dager. Kyllingene blir født relativt underutviklede og krever omsorg fra begge foreldrene. De forlater reiret 10-14 dager etter klekking, men er avhengige av foreldrene i noen uker til. Gulspurver kan ha 2-3 kull per sesong. Reirene deres blir noen ganger parasittert av gjøken (Cuculus canorus), som legger eggene sine i reirene til andre fugler.

Gulspurv har et stort utbredelsesområde og en stor populasjon. Den er vanlig i mange områder og er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Imidlertid har populasjoner i noen områder opplevd nedgang på grunn av endringer i jordbrukspraksis som reduserer reirplasser og tilgjengeligheten av mat. Ettersom slike endringer blir stadig vanligere, har arten også sett en generell nedgang totalt.

I Norge har gulspurven også blitt påvirket av endringer i landbruk og man har sett en markant nedgang i antall individer (en nedgang på rundt 32% i perioden 2010-2019). Gjengroing av åpen mark, mangel på kantsoner, færre insekter på grunn av spøytemidler, og redusert spillkorn på vinteren er trolig medvirkende faktorer til nedgangen. Den er vurdert til sårbar på den norske rødlista for arter.