Opp

Bjørkefink

(Fringilla montifringilla)

Beskrivelse

Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er en fargerik finkefugl som hekker i taigaen og bjørkeskogene i Skandinavia, Sibir og Nord-Asia. Den kan identifiseres på sitt oransje bryst og skuldre, hvite buk, og distinkte svarte hode, rygg og hale hos hannfuglene i hekkesesongen. Hunner og ikke-hekkende hanner har mer dempede farger, med en flekket brun og svart rygg og mindre sterke oransje farger. Bjørkefinker er omtrent 14–16 cm lange, og ligner i størrelse og form på bokfinken (Fringilla coelebs), en nær slektning, men de to artene har tydelig forskjellig fjærdrakt.

Habitat og nisje

Bjørkefinker foretrekker gjerne fjellbjørkeskog og åpne barskoger i hekkesesongen, og finnes i løvskoger, kulturlandskap, parker og hager under trekk og på vinteren. De danner store flokker, ofte blandet med bokfink. De livnærer seg på frø, spesielt bøkenøtter, i vintermånedene. I hekkesesongen skiftes kostholdet over til insekter, da det er nødvendig for å møte ernæringsbehovet til ungfuglene.

Trekk

Bjørkefink overvintrer i Sør-Europa, Midtøsten, og Sør- og Øst-Asia, samt i en liten del av Nord-Afrika. De trekker sørover i september og oktober og returnerer til hekkeområdene sine i april og mai. I Norge er noen bjørkefinker stasjonære året rundt, spesielt langs kysten og på Østlandet. Om vinteren danner de gjerne store flokker, noen ganger med millioner av fugler, som er et spektakulært syn ved viktige hvileplasser. Den største kjente hvileplassen for bjørkefink, lokalisert i Sveits, inneholdt en gang trolig rundt 70 millioner indivder.

Hekking

Bjørkefinker hekker fra slutten av mai og utover. Reiret, som bygges av hunnen, er vanligvis plassert i en forgrening i et tre. Det blir laget av kvister og mose, og fores med finere materialer. Kullene består av 5-7 egg, som blir ruget på i omtrent 11-13 dager. Ungene forlater reiret etter ytterligere 12-14 dager, men forblir avhengige av foreldrene sine i noen uker til.

Status

Bjørkefink er en godt utbredt og tallrik art, og den er oppført som livskraftigIUCNs rødliste. Antallet individer svinger fra år til år, og ser ut til å være knyttet til tilgjengeligheten av foretrukne byttedyr i hekkesesongen. Imidlertid nyter arten godt av en utbredt tilgjengelighet på foretrukne matkilder om vinteren.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter