Beskrivelse
Låvesvale (Hirundo rustica) er den vanligste og mest utbredte arten av svale i verden. Den finnes på alle verdens kontinenter, unntatt Antarktis. Den er kjent for sin slanke form og lange kløftede hale. Den måler ca. 17-19 cm i lengde og har et vingespenn på 32-34,5 cm. Oversiden av fjærdrakta er glansfullt blåsvart, mens undersiden er lyst lærfarget til hvit. Et viktig kjennetegn er de røde feltene på pannen og halsen, som står i kontrast til et mørkt blåsvart bånd over brystet. Halen er dypt kløftet, mer så hos hanner enn hos hunner.
Låvesvale kan skilles fra lignende arter, som den relativt like mursvalen (Petrochelidon pyrrhonota) i Amerika, med sin lengre og mer kløftede hale, samt andre farger på undersiden. I Norge kan den forveksles med taksvalen (Delichon urbicum), som den ofte observeres sammen med. Taksvalen har kortere hale, en mer kompakt kropp, en hvit flekk på oversiden av halen, og ingen røde felt på hals og panne. Tårnseiler (Apus apus), en fugl som ikke er i slekt med svalene, kan også forveksles med svaler på deres atferd og flygemåte. Tårnseiler har mye lengre og mer v-formede vinger, samt en mørk underside.
Habitat og nisje
Låvesvaler finnes i en rekke åpne habitater som sletter, parker og våtmarker. De foretrekker områder hvor det er enkelt å fange flygende insekter – deres primære matkilde. Disse fuglene fanger insekter i flukt ved hjelp av sin smidige og akrobatiske flyging, og blir ofte sett svevende over åpent terreng eller vann. De er kjent for å drikke og til og med bade ved å duppe i vannoverflaten. Låvesvaler har et mutualistisk forhold til mennesker, da de fanger og spiser plagsomme insekter, noe som gjør dem spesielt fordelaktige for bønder.
Trekk
Låvesvaler er langdistanse trekkfugler. De tilbringer sine somre på den nordlige halvkule, hvor de hekker, og deretter migrerer de til den sørlige halvkule for vinteren. Disse fuglene er kjent for å inneha bemerkelsesverdig utholdenhet og navigasjonsferdigheter under trekk, som dekker tusenvis av kilometer to ganger i året. En god del låvesvaler reiser helt fra oss i Nord-Europa og ned til det sørlige Afrika.
Hekking
Hekkesesongen for låvesvaler begynner typisk sent på våren til tidlig på sommeren. De er monogame og returnerer ofte til det samme hekkestedet hvert år. Reirene er koppformet, laget av gjørme og gress, og blir bygget på bjelker eller hyller i låver eller lignende strukturer. De blir derfor ofte sett leve ved siden av menneskelige bosetninger. Hannfuglene returnerer til hekkeområdene før hunnfuglene og finner en reirplass. Reirplassen blir annonsert til hunnfuglenen gjennom flukt og sang. En hunn legger vanligvis 4-6 egg. Begge foreldrene deler på rugningspliktene i ca. 13-17 dager. Etter klekking mater begge foreldrene ungene i 18-23 dager til de er flyvedyktige. De unge er videre avhengige av foreldrene i noen dager etter at de forlater redet.
Status
Låvesvale forekommer i store antall og er vanlig over nesten hele verden. Imidlertid er populasjoner i noen områder synkende på grunn av tap av habitat og endringer i landbrukspraksis. Bevaringstiltak er fokusert på å ivareta deres habitater og hekkeplasser. Arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
