Tempelsvale

Tempelsvale (Cecropis daurica) er en liten spurvefugl med en vid utbredelse i store deler av Asia, inkludert deler av Sentral-Asia, det indiske subkontinentet og Øst-Asia. Arten ble tidligere regnet som en del av den vidt utbredte arten amursvale, men nyere taksonomiske revisjoner har delt denne gruppen opp i flere arter.

Tempelsvalen blir rundt 16–17 cm lang og har et vingespenn på omtrent 32–34 cm. Den har en slank og strømlinjeformet kropp, godt tilpasset et liv i luften. Det mest karakteristiske trekket er den varme rustrøde overgumpen og sidene av hodet, som står i kontrast til de mørke, blåsvartglinsende oversidene. Undersiden er lys, fra hvit til svakt beige, med fine mørke striper på bryst og flanker.

Taksonomien til denne artsgruppen har endret seg betydelig de siste årene. Det som tidligere ble regnet som én art – amursvale (Cecropis daurica) – er nå delt inn i tre hovedarter: tempelsvale (C. daurica) i Asia, brosvale (C. rufula) i Europa og Midtøsten og landsbysvale (C. melanocrissus) i Afrika.

Tempelsvalen inkluderer nå også bestandene som tidligere var underlagt arten Cecropis striolata, som ikke lenger anses som en selvstendig art. Dette gjør at tempelsvalen viser betydelig variasjon i utseende over sitt store utbredelsesområde, særlig i graden av striping på undersiden.

Sammenlignet med brosvale har tempelsvalen ofte mer variabel og gjerne tydeligere striping på undersiden, samt små forskjeller i fargetoner. Landsbysvalen skiller seg tydeligere ut, både i utseende og ved at den er begrenset til Afrika sør for Sahara. I praksis vil geografisk plassering ofte være det viktigste hjelpemiddelet for å skille artene.

Tempelsvalen foretrekker åpne landskap som jordbruksområder, kulturlandskap og områder nær bebyggelse, særlig der det finnes klipper, broer eller bygninger egnet for hekking. Den finnes også ofte i kupert terreng og fjellområder, gjerne i nærheten av elver, innsjøer eller andre åpne vannflater.

Som andre svaler er den hovedsakelig insekteter, og lever av et bredt spekter av flygende insekter. Den er en svært dyktig flyger, og sees ofte lavt over bakken eller vannoverflater der den fanger byttet sitt i luften. Dietten består blant annet av fluer, biller og andre små leddyr, og den jakter ofte i flokker sammen med andre svaler og seilere.

Tempelsvalen er i stor grad en trekkfugl i de nordlige og tempererte delene av utbredelsesområdet. Bestander som hekker i disse områdene trekker sørover til tropiske deler av Sør- og Sørøst-Asia om vinteren.

Trekket skjer vanligvis i to hovedfaser: på sensommeren og høsten når fuglene forlater hekkeområdene, og på senvinteren eller tidlig vår når de returnerer. Disse trekkene kan være lange og er tett knyttet til tilgjengeligheten av insekter og gunstige værforhold. Noen bestander i varmere områder er stedegne eller foretar kun kortere forflytninger.

Hekkesesongen varierer geografisk, men foregår som regel mellom april og august. Tempelsvalen er kjent for sine karakteristiske reir, som bygges av gjørme og festes til vertikale flater som klipper, bygninger, broer eller kulverter.

Reiret er som regel kolbeformet med en smal inngangstunnel, noe som gir god beskyttelse mot rovdyr og vær. Reirene blir ofte gjenbrukt og reparert fra år til år.

Begge foreldrene deltar i bygging av reiret og i mating av ungene. Hunnen legger vanligvis 3–5 egg, som ruges i omtrent 14–16 dager. Etter klekking blir ungene matet av begge foreldrene, og de forlater reiret etter rundt 20–25 dager. Arten kan få ett eller to kull per sesong, avhengig av forholdene.

Tempelsvalen er ikke enda klassifisert som egen art, men artsgruppen tidligere kjent som amursvale har status som livskraftig på IUCNs rødliste, på grunn av det store utbredelsesområde og en tilsynelatende stabil bestand.

Likevel står arten overfor enkelte trusler, særlig knyttet til endringer i habitat. Tap av tradisjonelle hekkeplasser som følge av moderne byggeskikk og intensivering av landbruket kan påvirke bestanden lokalt. Klimaendringer kan også få betydning ved å påvirke tilgjengeligheten av insekter og endre tidspunktet for trekk.