Beskrivelse
Sadelnebbstork (Ephippiorhynchus senegalensis), som står med en imponerende høyde på opptil 150 cm og et vingespenn på 2,4 til 2,7 meter, er en iøynefallende stork hjemmehørende i det subsahariske Afrika. Den er en av de høyeste storkene, samtidig som den er unikt stille, da den mangler den typiske strupeposen for lydproduksjon. Denne storken utmerker seg med sitt fargerike nebb, som er rødt med et svart bånd og et bemerkelsesverdig gult frontskjold (som kan minne om en sadel). Dette nebbet tjener ikke bare som et slående trekk, men hjelper også fuglen med termoregulering. Fjærdrakten er hovedsakelig svart og hvit, med svart over vingene, ryggen og halen, og hvit ellers. Hann- og hunnfugler ligner i utseende, men hannene kan identifiseres ved litt mørkere øyne og en unik gul flik ved nebbasen.
Kosthold og habitat
Sadelnebbstorken holder seg til ulike våtmarker over hele det subsahariske Afrika, inkludert myrer, elvebredder og andre grunne vannområder. Sadelnebbstorkens diett består for det meste av fisk. I tillegg vil den også spise amfibier, små reptiler, insekter, samt av og til små pattedyr og fugler. Den bruker en tålmodig jaktstrategi, der den står stille eller beveger seg sakte i grunt vann før den raskt snapper byttet med nebbet.
Hekking
Hekkesesongen kan variere, men sadelnebbstorker hekker ofte i tørrsesongen. Denne perioden sikrer en lav vannstand, noe som gjør det lettere for dem å få tilgang til bytte for å mate ungene sine. I Øst-Afrika faller for eksempel hekkesesongen vanligvis sammen med tørrsesongen, som kan være fra juli til oktober, mens i det sørlige Afrika pleier hekkesesongen å være fra juni til november. Tidspunktet for hekkingen kan forskyve seg litt basert på lokale miljøforhold og klimavariasjoner.
Sadelnebbstorken er monogam og en ensom reirbygger, og forekommer som regel i par og ikke i store kolonier. Par vil ofte vende tilbake til det samme hekkestedet år etter år. Reir er store og bygges høyt i trær, vanligvis nær vann. Hunnen legger vanligvis ett eller to egg, og begge foreldrene deler ansvaret under inkubasjonsperioden. Etter klekking deltar begge foreldre i matingen av ungene, som forlater reiret etter omtrent 70 til 100 dager.
Status
Sadelnebbstorken står overfor trusler fra habitatødeleggelse og forstyrrelser, hovedsakelig på grunn av menneskelige aktiviteter. Tiltak for å bevare våtmarksområder er avgjørende for artens overlevelse. Til tross for dette så er sadelnebbstork, på grunn av sin utbredte distribusjon og store populasjon, fortsatt oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
