Beskrivelse
Langhaleskarv (Microcarbo africanus) er en relativt liten skarv som finnes over store deler av det subsahariske Afrika og Madagaskar. Den måler omtrent 50-55 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 85 cm. Fuglens mest slående trekk er dens hale, som er lengre enn hos andre skarvarter, og har gitt arten sitt navn. Fjærdrakten er overveiende blankt svart med et grønnlig skjær som er mer intenst i hekkesesongen. Unge fugler viser et mer flekkete brunt utseende. Denne arten har et kortere nebb og et mer avrundet hode sammenlignet med andre skarver. I tillegg har den distinkte røde øyne som står i tydelig kontrast med den ellers mørke fjærdrakten.
Kosthold og habitat
Langhaleskarven spiser som oftest småfisk, men også krepsdyr, og fanger byttet sitt ved å dykke under vann. Den finnes hovedsakelig ved ferskvannsinnsjøer, elver og våtmarker, og viser tilpasningsevne til ulike vannmiljøer. Nærhet til vannkilder er essensielt for artens kosthold og hekkevaner.
Hekking
Disse skarvene sees ofte i grupper, spesielt i hekkesesongen, og danner store, bråkete kolonier. Langhaleskarven hekker vanligvis i regntiden, selv om dette kan variere regionalt. Hekkekolonier etableres ofte i trær eller på klipper nær vannkilder, noen ganger delt med andre fuglearter. Redene er bygget av kvister og foret med gress. De legger 2-4 egg per kull, og begge foreldrene deler ansvaret for ruging og oppfostring av ungene. Ungene, født fjærløse og blinde, forlater redet omtrent 40-50 dager etter klekking.
Status
Langhaleskarvens populasjon er stabil for øyeblikket. De er dog utsatt for miljøendringer som habitatødeleggelse, vannforurensning og sammenfiltring i fiskesnører, noe som understreker viktigheten av pågående bevaringsinnsats. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
