Svartbuktrappe

Svartbuktrappe (Lissotis melanogaster) er en trappeart som finnes over det meste av det subsahariske Afrika. Hannen er kjent for sin karakteristiske svarte buk og bryst, som står i kontrast til den stort sett lysebrune fjærdrakten. Hannen har også svarte og hvite ansiktsmarkeringer. Hunnene er mer dempet i fargen, har en lys buk og ingen tydelige ansiktsmarkeringer. Begge kjønn vokser til omtrent 60 cm i lengde, men hannene er tyngre. Denne arten er veldig lik svartgumptrappen (Lissotis hartlaubii), som finnes rundt Afrikas Horn, men den har ofte en gråere fjærdrakt enn svartbuktrappen.

Denne fuglen trives i åpne habitater, inkludert gressletter og lett skogkledde savanner. Dietten består hovedsakelig av insekter, frø og små virveldyr. Svartbuktrappen er kjent for sin unike foringsatferd, hvor den går sakte og målrettet, og ofte stopper opp for å se og lytte etter bytte før den kaster seg over det.

Hekketiden for svartbuktrappen varierer avhengig av region, men forekommer vanligvis i regntiden. Hannene er polygyne, noe som betyr at én hann parrer seg med flere hunner. Hannens kurtisefremvisning er velkjent i Afrika: han puffer opp halsen, reiser halen, og gir fra seg en høy og distink «pop» lyd, som kan høres på lang avstand. Denne lyden har gitt fuglen kallenavnet «sjampanjefuglen», ettersom den ligner lyden av en sjampanjeflaske som åpnes.

Reirene er enkle fordypninger på bakken, ofte skjult av høyt gress. Hunnen legger ett til to egg, som hun ruger på i omtrent 23 dager. Ungene blir uavhengige innen noen få uker, da ungene er prekosiale og i stand til å forlate redet kort tid etter klekking.

Svartbuktrappe har et stort utbredelsesområde over store deler av Afrika og er vanlig i mange åpne områder. Imidlertid står den overfor trusler som tap og forringelse av habitat på grunn av jordbruksutvidelse og menneskelig bosetting. Populasjonene påvirkes også av jakt i noen områder. Den er for tiden klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste.