Beskrivelse
Landsbyugle (Otus bakkamoena) er en liten ugleart som finnes over det meste av Sør-Asia, inkludert India, Pakistan og Sri Lanka. Denne nattaktive fuglen måler omtrent 20-22 cm i lengde og har et vingespenn på cirka 60,5-66 cm. Den kjennetegnes på sine fremtredende øretufser, en spraglete gråbrun fjærdrakt og en karakteristisk ansiktsskive avgrenset med mørke fjær. Landsbyuglen kan skilles fra lignende arter, som halsbånduglen (Otus lettia) i Sørøst-Asia, på et mindre utpreget halsbånd og litt mindre størrelse. Vokaliseringene er også forskjellige mellom disse artene.
Habitat og nisje
Landsbyuglen lever i ulike miljøer, inkludert løvfellende og eviggrønne skoger, hager, plantasjer og urbane områder. Dens tilpasningsevne til forskjellige habitater gjør den til et vanlig syn både i landlige og urbane omgivelser. Kostholdet til denne uglen består hovedsakelig av insekter, små pattedyr, fugler og reptiler. Den jakter ved å sitte stille og stupe ned på byttet, ofte fanger den også insekter i flukt eller plukker dem fra blader med klørne.
Atferd
Landsbyugler lever alene og er nattaktive. De blir aktive ved skumring og tilbringer dagen hvilende i tett løvverk. De er kjent for sine karakteristiske, monotone rop som høres ut som en serie korte, skarpe tutelyder. Disse ropene brukes til kommunikasjon mellom partnere og for å etablere territorium. Selv om de generelt lever alene, danner de monogame par i hekkesesongen.
Hekking
Hekkesesongen for landsbyugle varierer regionalt, men forekommer typisk fra februar til april. Disse uglene hekker i trehuler eller gamle hakkespetthull, hvor hunnen legger 3-5 hvite egg. Hunnen ruger eggene i omtrent 24-25 dager og er avhengig av hannen for å skaffe mat. Etter klekking forblir ungene i redet i cirka 4-5 uker før de folater det. Begge foreldrene er involvert i mating og stell av ungene i denne perioden.
Status
Landsbyugle er klassifisert som livskraftig av IUCN på grunn av sin store utbredelse og stabile bestand. Imidlertid møter den trusler som habitatødeleggelse, bruk av plantevernmidler og menneskelige forstyrrelser, som kan påvirke lokale bestander. Bevaringstiltak fokusert på å bevare skogshabitater og redusere bruk av plantevernmidler er essensielle for å sikre artens fortsatte overlevelse.
Bilder
