Beskrivelse
Avosett (Recurvirostra avosetta) er en karakteristisk vadefugl kjent for sitt oppoverbøyde nebb og svarte og hvite fjærdrakt. Den er omkring 42-45 cm høy, med et vingespenn på 70-80 cm. Avosetten har en tydelig svart hette som strekker seg nedover baksiden av nakken, som står kontrast til fuglens hvite kinn og underside. Denne fuglen finnes hovedsakelig i Europa, Asia, og store deler av Afrika. Den hekker i Danmark og Sør-Sverige, men har ikke etablert seg som hekkefugl i Norge (selv om den blir observert i landet årlig).
Habitat og nisje
Avosetten oppsøker grunne brakkvannsområder som elveutløp, saltflater og kystlaguner. Dietten deres består hovedsakelig av krepsdyr og insekter som de søker etter ved å svinge nebbet fra side til side i grunt vann. Denne unike måten å spise på skiller dem fra andre vadefugler. De er også kjent for å spise frø og annet plantemateriale av og til.
Trekk
Disse fuglene er delvis trekkfugler. Mens noen populasjoner forblir stasjonære, migrerer andre, spesielt populasjoner på den nordlige halvkule, sørover etter hekkesesongen. Ved å gjenkoloniserer områder i Europa hvor den tidligere var utdødd har arten nå utvidet deler av sitt ubtredelsesområde. Denne ekspansjonen har forekommet på grunn av opprettelsen av nye våtmarksområder og mer målrettet beskyttelse av arten.
Hekking
Hekkesesongen for avosetten begynner som oftest i april på den nordlige halvkule, men varierer gjennom utbredelsesområdet. Disse fuglene er monogame og viser en sterk parbinding. De hekker i løse kolonier på åpent terreng, ofte nær vann, og legger 3-5 egg. Begge foreldrene deler på rugingen, som varer i omtrent 23-25 dager. Ungene er velutviklede og forlater redet noen timer etter klekking, og kan forsørge seg selv, men blir voktet av foreldrene. De får full fjærdrakt etter omtrent 35-42 dager.
Status
Avosetten er godt utbredt og har et stort leveområde. Likevel står den overfor trusler som tap av habitat på grunn av jordbruksutvidelse og klimaendringer. Innsats for å bevare arten har vært effektivt i noen regioner, og har ført til en vellykket gjenetablering av arten i deler av dens tidligere utbredelsesområde. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.