Vipe

Vipe (Vanellus vanellus) er en karakteristisk og karismatisk fugl som finnes over store deler av Europa, Asia, og deler av Nord-Afrika. Denne arten er omtrent 28-31 cm lang med et vingespenn på 82-87 cm. Den kjennes igjen på sin slående fjærdrakt, med en metallisk grønn rygg, et svart og hvitt ansikt, og en iøynefallende topp på hodet. Undersiden er hvit, mens brystet er svart blandet med farger som skinner i lyset. De iriserende fjærene på oversiden og brede, avrundede vinger skiller den fra de fleste andre vipearter. Vipas vokaliseringer inkluderer en rekke fløyter, triller og en karakteristisk «pjuuit» lyd.

Vipa trives i en rekke habitater, som våtmarker, jordbruksområder og gressletter. Den foretrekker åpent landskap hvor den kan søke etter mat på bakken. Kostholdet består hovedsakelig av virvelløse dyr som insekter, marker og edderkopper, som den plukker fra overflaten eller finner i myk jord. Utenfor hekkesesongen vil arten også spise frø og korn, og besøker derfor ofte jordbruksområder for dette. Viper søker etter mat ved å gå raskt og hakke på bakken eller ved å riste en fot på bakken for å forstyrre og få frem byttedyr.

Vipa viser delvis trekkatferd. Populasjoner som hekker i Nord-Europa, deriblant Norge, og det nordlige Asia trekker sørover for å unnslippe de harde vinterforholdene, og reiser til Sør-Europa, Nord-Afrika, deler av Midtøsten og det sørlige Asia. Trekket skjer vanligvis fra september til november, og de vender tilbake til hekkeområdene mellom februar og april. Noen populasjoner, spesielt de i mildere regioner, kan forbli stasjonære hele året hvis forholdene tillater det. Trekkavstanden kan variere fra noen få hundre kilometer til over tusen, avhengig av plasseringen til hekke- og vinterområdene.

Hekkesesongen forekommer fra april til juli, og vipa hekker som regel på bakken i åpne områder. De lager en enkel grop i bakken, ofte foret med biter av vegetasjon. Hunnen legger vanligvis 3-4 egg, som er olivenbrune med mørke flekker, noe som gir utmerket kamuflasje. Begge foreldrene deler på rugingen, som varer i omtrent 24-29 dager.

Etter klekking kan ungene forlate redet etter kort tid. De er i stand til å finne mat selv nesten umiddelbart, men forblir under beskyttelse og veiledning av foreldrene. Ungene er flygedyktige omtrent 35-40 dager etter klekking. I løpet av denne tiden utvikler de sine flygefjær og lærer essensielle overlevelsesevner.

Vipas flygeoppvisninger i hekkesesongen er et spektakulært syn, som involverer bratte stup, rulling og gliding, ofte akkompagnert av en rekke lyder. Disse oppvisningene er ikke bare en del av deres kurtiseritualer, men fungerer også for å avskrekke rovdyr fra hekkeplassene deres. I tillegg er viper kjent for å vise aggressiv atferder mot inntrengere, som å mobbe større fugler og pattedyr som kommer for nær redet.

Vipe er for tiden klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Arten har opplevd betydelige populasjonsnedganger på grunn av tap av habitat, endringer i jordbrukspraksis og drenering av våtmarker. Bevaringsarbeid er fokusert på å bevare og restaurere egnede habitater, samt å implementere jordbrukspraksis som er mer vennlige mot dyreliv. 

I Norge har vipa opplevd en markant nedgang de siste årene, og i perioden 2007-2019 var negangen på så mye som 96 %. Den er derfor klassifisert som kritisk truet på den norske rødlisten for arter. Vipa er i Norge svært knyttet til jordbruksområder, spesielt under hekkingen, og nedgangen skyldes i hovedsak endringer og intensivering av jordbruksdrift. I tillegg er gjengroing av kulturlandskap også en negativ faktor.