Savanneelefant

Afrikansk savanneelefant (Loxodonta africana) er verdens største landdyr, og store hanner kan nå en høyde opp mot 4 meter og en vekt opp mot 10 tonn, skjønt en vekt på 5-6 tonn er mer vanlig. Hunnene er en del mindre med sine 2,5 meter opp til skuldrene og en vekt mellom 2-3 tonn. Etter flere genetiske studier er den afrikanske elefanten nå delt inn i to separate arter. Savanneelefanten er den største og mest tallrike og utbredte, mens skogselefanten (L. cyclotis) er merkbart mindre, har rettere støttenner og rundere ører. Skogselefanter finnes hovedsakelig i de vest- og sentralafrikanske regnskogsområdene, mens savanneelefanten finnes i øst, vest og sørlige Afrika, dog noen mener de vestafrikanske elefantene utgjør en tredje art.

Elefanter er svært intelligente dyr som lever i sosiale familiegrupper ledet av en godt voksen hunn, kalt en matriark. Hunner lever i den samme familieflokken hele livet og alle individer i en flokk vil dermed være nært beslektet. Større flokker kan splittes opp i mindre flokker, for deretter å slå seg sammen igjen ved en senere anledning. Det er ikke uvanlig, under perioder med rikelige mengder vann og mat, å finne små grupper med kun én mor, en eller flere eldre døtre, og noen få kalver, midlertidig separert fra sin større familieflokk. I tørketiden vil flere familiegrupper ofte slå seg sammen for beskyttelse, og i noen tilfeller kan de nå opp til flere hundre individer. En hunn blir kjønnsmoden når hun er 10-12 år og perioden hun er i brunst varer i kun 2-7 dager for hver gang. Når hun først har blitt gravid, følger en drektighetstid på 22 måneder.

Hannelefanter lever med familieflokken til de er rundt 14 år gamle. Da må de forlate flokken og klare seg på egenhånd. Hanner lever mesteparten av sitt voksne liv alene, men danner ofte ungkarsgrupper som kan holde sammen i lengre perioder. Det er vanlig for en ung hann å finne en ungkarsgruppe med eldre hanner, der de eldre hannene vil dele sin visdom og lære opp den yngre hannelefanten.

Her er en video av en elefantflokk med en meget ung kalv. Legg merke til hvordan hunnene hele tiden forsøker å holde kalven beskyttet og gjemt bort. Matriarken i denne flokken har ingen støttenner, et trekk man tror kan være vanligere i områder hvor krypskyting har vært utbredt. Legg merke til den store hannelefanten (elefanten med en gren sittende fast på ryggen) og ta notis av størrelsesforskjellen mellom han og hunnene.

Hannelefanter vil gjennom hele sitt voksne liv gå gjennom perioder med hormonelle endringer, kalt must, hvor deres testosteronnivå blir så mye som 60 ganger høyere enn det normale nivået. Under must blir elefanten svært aggressiv og farlig. Must er antatt å være knyttet til dominans og seksuell opphisselse, men forskning har ikke klart å gi noen endelige svar på hva som er hovedårsaken. Tilstedeværelsen av større og eldre hanner vil normalt stoppe yngre og underordnede individer fra å gå inn i must for tidlig. Alle hannelefanter vil gå inn i must med jevne mellomrom når de er 25-45 år gamle, da de i denne perioden vil være store og sterke nok til å kjempe mot andre hanner for paringsrettigheter og dominans. Must kan vare fra én dag til fire måneder.

Det er mulig å se om en hannelefant er i must. Det første man kan gjøre er å se på kjertlene som er plassert rett bak øynene på begge sider av hodet. Under must vil en hannelefant skille ut store mengder av et stoff kalt temporin fra disse kjertlene, som kan ses som en vid og våt strøm som renner nedover ansiktet. I tillegg vil hannelefanten ha urin konstant dryppende fra penis, som ofte blir sett hengende ute når en elefant er i must, men ikke alltid. En elefant i must vil også gå med hodet holdt høyt og svingende, og vil noen ganger grave støttennene i bakken. En må alltid se etter disse tegnene når man møter en hannelefant, da det potensielt kan redde liv, eller i det minste kjøretøyet man sitter i.

Når to store hanner kjemper for dominans er det ofte brutalt, og det kan til og med ende med døden for en av dem. Alle hanner vil hele livet teste sin styrke ved å kjempe mot andre hanner, inkludert ledsagere i ungkarsflokker. Selv når de ikke er i must vil de alltid prøve å vise sin dominans. Videoen nedenfor er et utmerket eksempel på to hanner som tester sin styrke og dominans. Legg også merke til hvordan to yngre hanner ved siden av etter hvert hermer etter dem. Det er også viktig å merke seg hvordan kampen plutselig stopper opp når den virkelig dominante hannen kommer inn i bildet mot slutten.

Elefanter lever til de blir 45-60 år gamle. Hvor gamle de blir er avhengig av tennene deres. En elefant har fire jeksler, og når de fremre er slitt ned etter bruk vil de bakre bli skjøvet fremover. Elefanter erstatter tennene sine 4-6 ganger i løpet av livet. Når de blir eldre og deres siste sett med tenner slites ned vil de spise vegetasjon som er lettere å tygge. På grunn av dette vil elefanter ofte gå til de samme områdene for å spise før de dør. Dette har skapt ryktet om elefantkirkegårder.

Elefantens intelligens er antatt å være på samme nivå som hvaler, delfiner og primater. De er i stand til å vise et bredt spekter av følelser, som sorg, glede og medfølelse. De er selvbevisste og deres evne til å lære, bruke verktøy og løse problemer er forbløffende. Det kan til og med hende de har sitt eget skjulte språk, da de kan kommunisere over lange avstander ved hjelp av lavfrekvente vibrasjoner i bakken.

I 2016 ble det anslått å være rett over 350,000 savanneelefanter i Afrika. Antallet har vært svært varierende over de siste par århundrene på grunn av perioder med intens krypskyting for elfenben og kjøtt. Tap av leveområder og krypskyting har vært spesielt store problemer for den vestafrikanske elefanten og skogselefanten.

I 2013 ble det estimert at 23.000 afrikanske elefanter ble drept av krypskyttere, og ytterligere 20.000 i 2014. I løpet av et tiår, fra midten 2000-tallet til midten av 2010-tallet, ble trolig så mange som 111,000 afrikanske elefanter drept på grunn av krypskyting. Tiltak for å hindre denne negative trenden har siden blitt innført, noe som har ført til en nedgang i krypskytingen de senere årene. Spesielt land i Øst-Afrika, der problemet med krypskyting har vært størst, har hatt suksess med sine tiltak, noe som ha redusert den drastiske nedgangen i antall elefanter man begynte å se.  

Det sørlige Afrika har ikke hatt de samme problemene med krypskyting som resten av Afrika, og har heller sett en gradvis økning av elefanter. Der er det nå en samlet populasjon på rett under 300.000 individer. Elefanter gjør det for tiden bra i denne regionen. I noen parker og naturreservater, som for eksempel Krugerparken, har man på grunn av gjerder og mangel på åpne korridorer for ville dyr fått en overpopulasjon av elefanter. Dette truer med å ødelegge økosystemene i parkene og reservatene, da elefanter har stor påvirkning på miljøet de lever i. Mange reservater løser dette ved hjelp av prevensjon, og behandler jevnlig hunnelefanter for å hindre at de får for mange avkom. Dette har blitt gjort med suksess flere steder.

Selv om krypskytingen er redusert og elefantene i det sørlige Afrika klarer seg bedre sammenlignet med de andre elefantene, så er ikke arten på trygg grunn. Tap av leveområder og menneskelig utbygging er et økende problem på grunn av sterk befolkningsvekst i store deler av Afrika. Dette er store trusler mot savanneelfanten, som trenger store naturområder å bevege seg i.

Enda en stor trussel mot Afrikas elefanter som allerede har hatt en stor negativ påvirkning på flere populasjoner er de ekstreme tørkeperiodene som forekommer på grunn av klimaendringene. Slike tørkeperioder vil trolig kun øke og bli enda tøffere med tiden, og områder der det lever elefanter i dag kan etter hvert bli helt ubeboelige for arten.

På grunn av truslene som savanneelefanten fortsatt står ovenfor, og vil fortsette å møte i fremtiden, så er arten oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste.