Sørhare

Sørhare (Lepus europaeus) er en hareart som naturlig hører hjemme i det sørligere Europa og deler av Asia. Den finnes i ulike habitater fra åpne gressmarker og jordbruksområder til skoger. Denne arten er kjent for sin store størrelse, der voksne individer typisk veier mellom 3 til 5 kg og måler omtrent 60 til 70 cm i lengde, inkludert dens lange bakben og ører. Pelsen er gyllenbrun med en hvit underbuk, som gir effektiv kamuflasje. I motsetning til vanlig hare (Lepus timidus), som har en hvit pels om vinteren og generelt er noe mindre, beholder sørharen sin brune farge hele året og har lengre ører.

Sørharer lever som oftest alene og er kjent for sin sky natur, men under paringssesongen kan man se dem engasjere seg i en bokselignende atferd, der hunnene enten avviser hanner eller rivaliserende hanner kjemper om dominans. Denne arten er mest aktiv ved daggry og skumring. De stoler på hurtighet og smidighet for å unnslippe rovdyr, og kan løpe i hastigheter opp til 70 kilometer i timen. Harer kommuniserer gjennom en serie trommesignaler med bakbena og har et vidt synsfelt på grunn av deres store øyne plassert på sidene av hodet.

Paringssesongen for sørhare varer fra januar til august, med en topp i paringsaktivitet om våren. Hunner kan produsere flere kull hvert år, og hvert kull inneholder én til fire unger. Drektighetsperioden er omtrent 42 dager. I motsetning til mange andre pattedyr blir unge harer født med full pels og åpne øyne, noe som gjør dem relativt selvstendige kort tid etter fødselen. Hunner ammer ofte ungene kun én gang om dagen, og etterlater dem skjult i grunne fordypninger i bakken for å unngå at de blir sett av rovdyr. Levealderen til sørhare i naturen er typisk rundt 3 til 4 år, selv om de kan leve lenger i fangenskap.

Sørhare har blitt introdusert i flere regioner utenfor artens naturlige utbredelsesområde, inkludert Australia, New Zealand, Nord- og Sør-Amerika, og deler av Afrika. Populasjonene i Storbritannia og Sverige også introdusert, selv om dette er nærme deres naturlige utbredelsesområde. Intordusert sørhare finnes også i Norge, da hovedsakelig i grensetraktene i Østfold og Akershus, der den har spredd seg fra Sverige. Den anses å ha stor spredningsfare her i landet og vil kunne utkonkurrere og hybridisere med vår egen hare i områder med mildere vinterklima.

Introduksjonene av sørhare rundt om i verden var ofte ment for jakt eller for å hjelpe med vegetasjonskontroll. Imidlertid har arten i mange tilfeller blitt invasiv, og utkonkurrerer lokale arter om ressurser og endrer lokale økosystemer. For eksempel, i Australia konkurrerer sørharen med lokale pungdyr om mat og habitat, noe som har bidratt til nedgangen av noen lokale arter.

Sørhare er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, selv om noen naturlige populasjoner er i tilbakegang på grunn av tap av habitat, moderne jordbrukspraksis og jakt. I visse regioner fokuseres det på å opprettholde bærekraftige populasjoner og bevare dens naturlige habitater. I tillegg anses arten noen ganger som et skadedyr i jordbruksområder på grunn av dens spisevaner.